Representanter for alle deler av den maritime klyngen er samlet på konferansen «Navigating in a new climate». Bakteppet er dramatisk; markedsomslag og mindre optimisme preger rederienes forventninger til utviklingen fremover. Oljeprisfallet og en vedvarende lav og usikker global økonomisk vekst rammer rederinæringen hardt.
– Vi ser flere permitteringer både til sjøs og på land, og rederiene utsetter bygging av nye skip. Det meste av det som bygges ved norske verft er på oppdrag fra norske offshore serviceskipsrederier, sier Rederiforbundets administrerende direktør Sturla Henriksen.
– Til hvert slikt fartøy er det 80 til 100 underleverandører, så omslaget vil få store ringvirkninger i hele den maritime næringen. Det kommer etterhvert til å få betydelige konsekvenser for norsk økonomi, sier Henriksen.
Verre neste år
Han ser ingen snarlig oppgang for offshore serviceskipsrederiene:
– Det er krevende tider for deler av maritim næring. Vi har sett et tydelig negativt omslag på kort tid, spesielt på offshoresiden. 2015 vil bli et vanskelig år, men vi tror 2016 kan bli enda mer krevende, sier Rederiforbundets sjef.
Skipsbyggingsindustrien langs norskekysten merker dette allerede. Hittil i år er det ifølge Norsk Industris styreleder Kjersti Kleven inngått fem nybyggingskontrakter til en totalverdi av cirka 1,8 milliarder kroner. Samtidig har verftene i løpet av første kvartal levert nybygg verd mellom fire og fem milliarder kroner. Det betyr at ordrereserven faller. Det vil føre til permitteringer og nedbemanning på flere verft og også få negative konsekvenser for underleverandørindustrien.
Ved inngangen til 2015 hadde forbundets medlemmer 26 fartøyer – 20 skip og seks rigger – i opplag.
– Våre medlemmer regner med at flere må legges i opplag fremover. Rederiene venter å ha 42 fartøyer i opplagsbøyene ved utgangen av 2015. Av disse er 13 borerigger, sier Henriksen.
«Må ikke miste hodet»
Over 40 prosent av rederibedriftene kalkulerer med at driftsresultatet svekkes i 2015. Offshore serviceskipsrederiene er mest negative. I denne gruppen venter mer enn tre av fire et svakere driftsresultat i år enn ifjor.
Rederiene er også mer negative til situasjonen i kapitalmarkedet. Bare ett av fire rederier mener tilgangen på kapital er bra.
Offshore serviceskipsrederiene regner med et fall i driftsinntektene på 4,2 prosent i løpet av året.
Sjefen for DNBs shippingavdeling, banksjef Kristin H. Holth, nyanserer bildet:
- Vi må ikke miste hodet. Norsk offshorenæring står i utgangspunktet sterkt. Nå tar den grep for å posisjonere seg godt i den turbulente tiden som bransjen møter i kjølvannet av oljeselskapenes spareprogrammer og oljeprisfallet. Vi tror på denne klyngen, sier Holth.
Kritiserer regjeringen
Blant deltagerne på konferansen er stortingsrepresentant Else-May Botten (Ap) fra Møre og Romsdal, et fylke der offshore serviceskipsrederiene og skipsverftene er dominerende arbeidsgivere. Hun synes regjeringen gjør altfor lite for å dempe virkningene av krisen i offshorenæringen.
– På Vestlandet opplever vi at sjøfolk må gå på land. Det er færre kontraheringer, verftene og leverandørindustrien permitterer ansatte og levering av skip blir utsatt, sier hun.
Botten viser til at hvert fjerde rederi planlegger å redusere antallet norske sjøfolk.
- Situasjonen blir mer og mer krevende her på Vestlandet. Lite eller ingenting er kommet som drahjelp fra regjeringen så langt, sier hun.
Ap-representanten etterlyser konkrete tiltak etter at Bull-utvalget ifjor høst avga sin innstilling om blant annet innretningen på nettolønnsordningen for sjøfolk. Botten ber også om at regjeringen umiddelbart fremlegger den lenge varslede maritime strategien.
– Det er behov for tiltak som er tilpasset situasjonen vi er inne i nå, og som vil være krevende langt inn i neste år. Det er nødvendig med en aktiv næringspolitikk, ikke en næringsnøytral høyrepolitikk, sier Botten.
Hindrer vekst
To av tre rederier mener økt proteksjonisme og restriktive tiltak mot Russland er de største hindrene for vekst. Det fremgår av Rederiforbundets konjunkturrapport.
Rapporten viser at det ventes et skifte i markedstyngdepunktene for norske rederier i årene frem mot 2020.
Norge og Storbritannia vil fremdeles være viktige markeder, men de viktigste vekstmarkedene blir være USA, Canada og Mexico, i tillegg til Sørøst-Asia, Brasil, Vest-Afrika og Kina.
Økende verdiskaping
Til tross for et utfordrende marked har maritim nærings verdiskaping aldri vært høyere.
For første gang har norske rederier en årlig verdiskaping på over 100 milliarder kroner. Og rederiene posisjonerer seg for fortsatt vekst med en ordrebok bestående av 176 nye skip som skal leveres frem til 2017.
Ordreboken på 93 milliarder kroner inneholder et betydelig antall offshore servicefartøyer, men har også et høyt innslag av gasstankskip, tørrlast- og kjemikalietankskip. I tillegg er det bestilt 12 rigger for 53 milliarder kroner.
Siden 2005 er snittalderen på den norske utenriksflåten redusert med tre år til 11 år.
Tredoblet
Menon Business Economics har regnet seg frem til at den norske flåten hadde en verdi på 87 milliarder dollar (vel 700 milliarder kroner) i 2013/2014.
Det er en tredobling de siste ti årene, noe som skyldes den sterke veksten i segmentet for offshore serviceskip. Et avansert subsea konstruksjonsfartøy kan koste like mye som ti tørrlastskip i 60.000-dødvekttonnsklassen.
Rangert etter markedsverdier ligger den norskeide flåten på en sjetteplass i verden. Bare Japan, Hellas, Tyskland, Kina og USA er foran Norge på denne listen.
Les også:
Færre norske sjøfolk
Her fikk «alle» jobb før de var ferdigstudert
Lord Røkke av Riverrun (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.