Tirsdag har Knut Anton Mork (70) sin siste arbeidsdag i Handelsbanken. Etter nesten to tiår som sjeføkonom og seniorøkonom er det én ting han nå virkelig ser frem til:
Å slippe å høre vekkerklokken ringe hver eneste morgen klokken ti på fem.
Full kalender
Men å si at Mork nå går over i pensjonistenes rekker vil strengt tatt være å overdrive. De neste par ukene inneholder kalenderen hans alt fra foredrag og retting av eksamensbesvarelser til en forskningskonferanse i Boston. Og til høsten skal det regjeringsoppnevnte utvalget om aksjeandelen i Oljefondet, som Mork er leder for, levere sin rapport. Dessuten skal han undervise i kurset makrofinans ved NTNU Trondheim.
I utgangspunktet tilbød Mork å ta på seg et halvt professorat ved NTNU. Han endte dermed opp med det han selv spøkefullt omtaler som en «professor fire»-stilling, som betyr at han fremover skal undervise to dager annenhver uke i både høst- og vårsemestrene.
- Den byråkratiske måten var å doble opp professor II-stillingen, humrer Mork.
Viktig med begge deler
Mork har delt årene i sin yrkesaktive karriere noenlunde likt mellom bank og universitet.
- Det har vært veldig viktig for meg å ha begge deler, sier han.
Den akademiske karrieren startet med siviløkonomutdanningen ved Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen. I 1977 avla han doktorgradsavhandlingen ved prestisjeuniversitetet Massachusetts Institute of Technology (MIT) i Boston.
Etter fire år som forsker ved MIT meldte han i 1983 overgang til Vanderbilt University i Nashville, Tennessee, før han returnerte til Norge og forskningssenteret SNF ved NHH i 1990. I 1992 ble han ansatt som økonomiprofessor ved Handelshøyskolen BI i Oslo.
I 1995 byttet han til bank. Først arbeidet han som sjeføkonom i Sparebanken Nor, før han i 1996 ble ansatt som sjeføkonom i Handelsbanken, en stilling han hadde frem til ifjor. Da overlot han jobben til Kari Due-Andresen, og gikk selv over i en stilling som seniorøkonom.
Energikrise
Etter rundt fire tiår i bank og akademia er det spesielt to hendelser som har gjort stort inntrykk:
- Det første var den jeg begynte med, den såkalte energikrisen på 1970-tallet. Det var mitt første forskningsområde og det som gjorde meg internasjonalt kjent. Det virker paradoksalt i dag, men det ble møtt med forundring og overraskelse den gangen at noe sånt kunne ha makroøkonomiske virkninger.
- Mine første år som forsker etter doktorgraden brukte jeg til å prøve å forstå den type hendelser. Den har vært viktig - og den er viktig for meg å ta med den dag i dag. For oljeprisen slutter ikke å bevege på seg. Jeg sier litt på spøk at da jeg flyttet fra USA så fortsatte jeg å jobbe med oljesjokk, det hadde bare forandret fortegn.
Finanskrise
- Den andre kommer jeg ikke utenom. Det er den store finanskrisen, den har lært oss mye, sier Mork.
Da den amerikanske investeringsbanken Lehman Brothers i gikk overende og med det utløste finanskrisen mandag 15. september 2008 ringte DN til Mork. Grytidlig på morgenen, før de europeiske markedene hadde åpnet etter helgen, ga han følgende beskrivelse av situasjonen:
«Jeg tror vi aldri har sett noe lignende tidligere. Spørsmålet er om dette er selve kulmineringen av krisen», sa Mork før han la til: «La oss håpe det».
- Det ble jo heldigvis kulmineringen. Ikke av resesjonen, men av krisen. Heldigvis, sier Mork.
- Det er det verste noen av oss som er yrkesaktive i dag har sett. 30-tallets krise var verre, men det er ikke så mange som er i live nå som husker den. Kanskje Alan Greenspan, sier Mork.
Greenspan var sentralbanksjef i to tiår i USA frem til 2006.
Jobben med å rydde opp etter finanskrisen var det i stor grad to av Morks medstudenter ved MIT som fikk: USAs tidligere sentralbanksjef Ben Bernanke, som avla sin doktorgrad to år etter Mork og sentralbankesjef Mario Draghi i Den europeiske sentralbanken, som ble ferdig med sin grad ett år før Mork.
- Jeg synes de har gjort det veldig bra gitt situasjonen og gitt mulighetene de har hatt, sier Mork.
Følg markedene med DN Investor
Les også:
Dette kan prege markedene fremover: - Ser for meg at det kan bli turbulens
Tre grunner til at oljeprisen kan nå 70 dollar fatet
- Et kraftig negativt sjokk som har truffet økonomien
- Anbefalt av DNtv:
Ny utgave av DN-podkasten «Finansredaksjonen»:
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.