Det gir en merkelig følelse av deja vu når man ser at gjelden i Argentina nå øker enda raskere enn før landets beryktede mislighold av sine betalingsforpliktelser i 2001, skriver Bloomberg News.
Det utløste en dyp økonomisk krise i Argentina i 2001 og 2002, som landet har strevd hardt med å komme seg ut av. Da steg arbeidsledigheten til 25 prosent og førte til massedemonstrasjoner i gatene.
Nå blinker varsellampene i den argentinske økonomien nok en gang.
Underskuddet på budsjettbalansen eksklusive renter og avdrag hoppet til 17,4 milliarder pesos (over 15 milliarder kroner) i mars, mens landet kunne notere overskudd i mars ifjor.
Det er ifølge Bloomberg News første gang at landet har underskudd i mars siden 2002, tre måneder etter at landet misligholdt betjeningen av landets samlede gjeld på 95 milliarder dollar.
Forklaringene til underskuddet i mars sies å være at landets skattefinansierte utgifter øker samtidig som en over ti år lang råvareboom er over. Argentina får derfor ikke like godt betalt som tidligere for sin jordbrukseksport.
Går mot presidentvalg
At landet ikke setter inn tiltak mot underskuddene faller sammen med at det går mot presidentvalg i Argentina i oktober. Det selv om president Cristina Fernandez de Kirchner allerede har sittet to perioder og ikke kan bli gjenvalgt.
Selv om gjelden nå øker raskt, har landet likevel mye lavere gjeldsnivå enn de fleste europeiske land. Ifølge opplysninger utgjør gjelden nå 27 prosent av bruttonasjonalproduktet, som for eksempel bare er enn tredel av nivået i Storbritannia.
Argentinas store problem er imidlertid at landet har problemer med å få finansiert nye lån via det internasjonale lånemarkedet på grunn av den tiårige juridiske tvisten med flere tidligere långivere som ikke ville gå med på restrukturering av gjelden.
– Det er uholdbart at inntektene øker 20 prosent langsommere enn utgiftene. Det er et gap som må tettes før eller siden, sier økonom Belen Olaiz hos det økonomiske forskningsselskapet Abeceb.com i Buenos Aires til Bloomberg News.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.