Kjersti Walter bygde drømmehuset på hjemstedet Rollag, men vil aldri få igjen det det kostet å bygge huset. Eiendomsmarkedet der hun bor, er for labert.
– Vi har ikke råd til å selge eller skille oss, sier Walter.
Rollag ligger en kjøretur opp den vakre Numedalen, tre kvarter unna Kongsberg. Det er stigende boligpriser i Kongsberg, men kvadratmeterprisen i Rollag tør ingen av de DN møter å gjette på.
Slik usikkerhet koster lånekunder dyrt, viser over 3300 renterapporter DN har mottatt fra lesere.
I snitt koster det over 6000 kroner ekstra i året å låne én million hvis du bor i et område med et lite fungerende boligmarked, som i Rollag.
– Er forskjellen så stor? Det er interessant. Det blir jo 1000 kroner i måneden hvis en låner to millioner, sier gårdeier Narve Lid, som venter på at kona Mona skal få klippet håret hos frisøren.
Har erfart forskjellen
Han og kona har selv erfart forskjellige renter. De kjøpte en leilighet i Oslo til sønnen, og flyttet lånet fra gården i Rollag til hovedstaden, fordi renten var vesentlig bedre.
DN har beregnet hvordan boliglånsrenten ligger høyere der det lokale boligmarkedet fungerer dårlig. Der kvadratmeterprisene er høye, er det i det minste rimeligere å låne penger til å finansiere boligkjøpet.
Beregningen er basert på boliglånsrenter DNs lesere har sendt inn samt bankeide Eiendomsverdis statistikk for boligmarkedet i norske kommuner.
Saken fortsetter under grafikken.
DNs renterapporter viser:
- Folk i de store byene og enkelte bynære områder har de rimeligste boliglånene. Skedsmo nord for Oslo får for eksempel toppscore av Eiendomsverdi, og DNs rapporter tyder på at folk der betaler like lite som i Oslo.
- Stavanger har nylig rykket ned i gruppen med boligmarkedene med litt dårligere score, slik som Moss, Arendal, Narvik og Alta. I snitt koster hver million man låner i Stavanger 625 kroner mer per år enn i toppkommunene.
- For de kommunene der markedet scorer halvparten av Oslos poeng eller lavere, begynner rentesatsen å øke betydelig. Et millionlån her koster i snitt 2700 kroner ekstra i året. I denne gruppen er blant annet Risør, Brønnøy, Hitra, Hvaler og Hemsedal.
- Aller dyrest å låne penger er det i kommunene med lavest score, der én million i snitt koster nesten 6500 kroner ekstra i året. I gruppen finner man blant annet Aremark, Utsira, Vågå, Snåsa, Vardø og Rollag.
Risikerer store tap
Eiendomsverdis statistikk brukes av bankene til å måle sikkerheten for lånene de deler ut, men i områder som Rollag har de lite å sammenligne med. Kommunens boligmarked har fått null poeng to år på rad. Folk i slike områder må vanligvis betale enn høyere rente enn de fleste andre steder i Norge. Til gjengjeld er boligprisene lave.
– Det er større usikkerhet rundt hva boligene er verdt i markeder med lite omsetning. Hvis det først går galt, kan tapene bli større, sier Espen Relbo, daglig leder i Eiendomsverdi.
Han tror dette er hovedgrunnen til at rentene varierer. Han viser til statistikk som viser at salgsverdien varierer mye mer i lite aktive markeder og særlig i de relativt få tilfellene der det ender med tvangssalg.
Har ikke råd til å selge
– Det er veldig sjelden hus til salgs her, og folk er redde for å bygge. De er redde for å gå med tap, sier Kjersti Walter, som selv har bygget drømmehuset på en tomt fra gården der hun vokste opp.
Hun tror leiligheter i sentrum kan være en god investering. Det har ikke vært motivasjonen for byggingen av hennes eget hus, som har store lyse rom og utsikt over dalen.
– Vi får aldri i verden tilbake det vi har lagt i dette huset. Vi har ikke råd til å selge eller skille oss. Det er et livsvarig løp og man må flytte hit med hud og hår, sier hun.
Hun hadde egentlig ikke tenkt seg tilbake til Rollag, men flyttet hjem fra Kongsberg da mannen, som er fra Asker, fikk jobb som fysioterapeut i kommunen.
Hjørnesteinsrisiko
Espen Relbo i Eiendomsverdi påpeker at folks inntekter gjerne er lavere i de svakere markedene, og at det kan være vanskeligere å få ny jobb, særlig på steder der man har én sentral hjørnestensbedrift.
Det øker usikkerheten for bankene, som kan gi høyere lånerenter.
– Det er mange eksempler på at boligen er lite verdt over natten. Det gjør deg lite mobil på arbeidsmarkedet, sier han.
Risikoen knyttet til hjørnesteinsbedrifter gjelder absolutt i Rollag. I oktober ifjor besluttet Kongsberg Automotive å legge ned fabrikken med nesten 100 ansatte på Rollag innen utgangen av 2018.
– Det er en dramatisk situasjon, vedgår ordfører Dag Lislien.
Men han håper tiden de har før nedleggelsen kan brukes til å etablere ny virksomhet med bygdas spesialkompetanse og lokalene til fabrikken.
– Vi er vant til å eksportere oss selv, både arbeidskraft og varer, og har en kultur der vi alltid finner løsninger. Folk må ikke nødvendigvis flytte, sier hans kollega Dag Åsmund Bilstad, som leder kommunens omstillingsprogram.
Kjøpte småbruk på Facebook
Da kommunen nylig ville skaffe bolig til en nyansatt omstillingsleder, var det ingenting synlig på markedet, men en melding på Facebook løste saken.
En uke senere hadde han fått fem alternativer, og etter to uker hadde han kjøpt et småbruk.
– Jeg ser aldri på Finn.no. Man kjenner hverandre, og hvis noen dør eller flytter, så kan man si ifra til noen som trenger hus. Det er jungeltelegrafen, sier frisør Aud Josefsen.
Walter mener markedet er merkelig og tror flere ville flyttet til Rollag hvis det var lettere å finne noe å kjøpe. Hun sitter i et utvalg som skal kartlegge muligheter for kommunens boligmarked. Salg av kommunale boliger er et viktig tema, og målet er å finne ut om boligmarkedet bedres hvis mer kommer på markedet.
Tomt på fem mål
Rollag kommune tiltrekker seg stadig flere hyttebrukere, og satser også på å selge boligtomter. For mellom 200.000 og en halv million kroner kan man kjøpe ett til fem mål tomt. I Oslo presses gjerne seks eneboliger inn på drøyt to mål.
– Vi har livsstilsinnflyttere til kommunen, sier ordfører Lislien, som mener bredbånd åpner muligheter, og helst kaller 45 minutters svingete vei gjennom vakkert landskap til Kongsberg for en «arbeidsreise».
– «Pendling» er lengre reiser, mener han.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.