Oljeprisen har falt kraftig de siste ni månedene, og dette har gitt markedet og Norges oljenæring en kraftig tankevekker. Mye tyder på at ti år med stigende oljepriser – med et grønt skifte underveis og en total kursendring fra oljekartellet Opec – kan ha endret spillereglene i oljemarkedet radikalt. I så fall kan oppgangen i oljeprisen bli langt lavere enn markedsaktørene priset inn for mindre enn et år siden.
Konsekvensene kan bli store både for utbyggingstakten på norsk sokkel og for norsk økonomi. Det kan til og med bety at ikke all oljen vi har tilgjengelig, blir lønnsom å produsere.
Tiden er nå inne for å skape en ny vinnerformel. Den bør ta utgangspunkt i et grønt og bærekraftig rammeverk.
Spørsmålet er om norsk oljenæring nå klamrer seg litt for hardt til håpet om at oljeprisen raskt skal over 100 dollar igjen, og slik bringe den norske oljeøkonomien tilbake på fote – litt «shaken», men ikke «markedly stirred». Ettersom oljeproduksjonen nådde toppen allerede i 2001, er det en stor risiko å basere fremtidige inntekter og velstandsvekst utelukkende på en sektor som er på retur.
Den enorme veksten i våre oljeinntekter de senere årene bygger med andre ord på en kraftig oppgang i oljeprisen – ikke oljeproduksjonen. Investeringer på norsk sokkel fremover vil hvile nettopp på om vi igjen får en kraftig oppgang i oljeprisen og om oljeselskapene klarer å gjennomføre drastiske kutt i kostnadene. Det er her fremtidsoptimismen som råder i markedet, virker vel stor.
Store strukturelle endringer som er på gang både på tilbuds- og etterspørselssiden, er i ferd med å senke vekstutsiktene for oljeprisen på lang sikt. De tre viktigste er skiferrevolusjonen i USA, Opecs strategiskifte og et skifte bort fra olje i transportsektoren.
En fundamental endring av transportsektoren kan bli oljemarkedets største «game changer» fremover. Transportsektoren står alene for 55 prosent av verdens samlede oljeforbruk, og denne sektoren har vært så å si skjermet for konkurranse frem til nå. Likevel har et tiår med høye oljepriser, økende luftforurensing og klimaendringer bidratt til forskning på energieffektivisering, nye grønnere drivstoffkilder og mer effektive batterier.
Norge er blitt et foregangsland for satsing på elbiler og fungerer nå som et testmarked for elbilprodusenter. I disse dager prøver et spesialbygget fly å dra jorden rundt drevet kun av solenergi, mens hybrid- og gassfartøyer for lengst er å finne på havet.
Den teknologiske utviklingen går som regel fort og langt fortere enn de aller fleste klarer å forestille seg. I tillegg har en rask vekst i verdens bilpark og økende bruk av fossil energi ført til høyere luftforurensing i mange storbyer og et fall i levealderen. I Kina har forurensingsproblemene ført til store helseproblemer, som nylig dokumentert i filmen «Under the Dome».
For å prøve å få bukt med de store forurensingsproblemene har Kina allerede annonsert at landet vil fremme veksten av «nyenergikjøretøy», blant annet el- og gassbiler.
Rask omlegging av drivstoffbruken fra olje til fornybar energi kan bety et markant skift i oljeetterspørselen fremover. Bare fra oktober ifjor til februar i år kuttet Det internasjonale energibyrået (IEA) sine prognoser for oljeetterspørselen fra Kina i 2020 med rundt 300.000 fat om dagen, hovedsakelig som følge av økte forventninger til energieffektivisering og bruk av el- og gasskjøretøyer. Vi har bare sett den spede begynnelsen på dette skiftet, som vil gi en vesentlig lavere oljepris fremover.
Veitrafikk, luftfart og sjøfart står også i Norge for noen av de største CO2-utslippene, i tillegg til industri- og petroleumssektoren. Strengere klimareguleringer og Norges svært gode utgangspunkt for å bli ledende innen produksjon og tjenester av vannkraft, vindkraft og bioenergi kan bidra til å kutte CO2-utslippene her hjemme. Samtidig vil dette kunne hjelpe oss til å finne den nye vinnerformelen, som vil sikre vår velstand fremover når inntektene fra oljesektoren gradvis vil avta.
Thina Margrethe Saltvedt, analysesjef for olje/makro i Nordea Markets
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.