Finanstilsynet sendte mandag brev til Finansdepartementet med forslag for å bremse boliglånsveksten, og kritikken lot ikke vente på seg. «Usosialt», tordner politikere og økonomer i tirsdagens utgave av Dagens Næringsliv.
Det er særlig kravet om en innstramming i det såkalte 15 prosentkravet som vekker sterke reaksjoner. Dette vil gjøre det svært vanskelig for unge å komme inn på boligmarkedet, mener mange. Analysesjef Pål Ringholm i Swedbank First Securities kan på sin side ikke forstå kritikken.
- Forslaget er jo utmerket. Dette er både på sin plass og på høyst tide, mener han.
Advarer
Den omdiskuterte innstrammingen innebærer at Finanstilsynet vil beholde maksimal belåningsgrad på 85 prosent av boligens verdi og eventuell tilleggsikkerhet, men samtidig fjerne muligheten for at bankene gjør en «særskilt forsvarlighetsvurdering».
Blir dette vedtatt, vil ikke utsikter om lønnsøkning lenger være et argument for å gi studenter boliglån før han eller hun har spart opp nok egenkapital. Det betyr at kun unge med «rike» foreldre får adgang til boligmarkedet, fryktes det.
Ringholm tviler ikke på at dette kan stemme, men han mener det likevel er viktig å «holde hodet kaldt».
- Det er ikke en menneskerett å bli forgjeldet, sier analysesjefen og fortsetter:
- Samfunnet blir i alle fall ikke likere dersom de som ikke har råd til å håndtere lånene sine går konkurs. Dette har vi sett i USA under subprime-boblen før 2008.
- Bør ikke bankene kunne regne med at studenter som har en kraftig forventet lønnsøkning klarer å håndtere lånene i fremtiden?
- Ja, men samtidig har vi ikke en kraftig forventet oppgang i boligprisene i Norge på mellomlang til lang sikt. Norske boliger er dyre, og nettopp derfor er det kanskje også fornuftig å ikke gå «all in» i boligmarkedet i dag med full opplåning, mener Ringholm.
Ba om oppmykning
Forslagene skal sendes ut på høring med seks ukers frist for tilsvar, før regjeringen iverksetter eventuelle tiltak. Finansminister Siv Jensen (Frp) har tidligere vært for en oppmykning av 15-prosentkravet.
Før valget gikk Jensen inn for en fjerning av hele kravet, og for ett drøyt år siden bad hun Finanstilsynet om å tolke det mer fleksibelt.
I mandagens brev får hun også en unnskyldning for å skjerme bankenes mulighet til å fortsatt vurdere kundene individuelt.
- Dersom departementet har behov for å vurdere modeller som gir noe mer fleksibilitet enn i Finanstilsynets forslag, bør dette begrenses til kravet om belåningsgrad for nedbetalingslån, slik at bankene gis mulighet for å yte lån til låntakere med liten egenkapital, men meget godbetjeningsevne, heter det.
Tilsynet skriver videre at en måte er å fastsette en ramme for hvor stor andel av lånene dette gjelder - en såkalt «fartsgrense».
- Denne rammen kan for eksempel fastsettes til fem prosent av alle nedbetalingslån gitt i løpet av et kvartal, skriver tilsynet.
- Ingen sammenheng
Bakgrunnen for at Finansdepartementet ba Finanstilsynet vurdere tiltak var flere år med sterk vekst i boligpriser og husholdningenes gjeld.
Statssekretær Jon Gunnar Pedersen (H) sa i et intervju med DN at det ikke det er noen sammenheng mellom Jensens krav for ett år siden om mer fleksibel tolkning og det som nå skjer i boligmarkedet.
- De fleste observatørene ser ut til å peke på det fallende rentenivået og utfordringer på tilbudssiden som mer avgjørende for at husholdningsgjeld og boligpriser har økt i det siste, sa Pedersen.
Husholdningene har gjennomgående økt sin gjeld i perioden etter den norske bankkrisen på1990-tallet, viser Finanstilsynets boliglånsundersøkelse.
Gjeldsbelastningen, målt som total gjeld i forhold til bruttoinntekt, har vokst fra 291 prosent til 305 prosent samlet for alle låntakere, viser undersøkelsen fra i høst. For låntakere under 35 år økte gjeldsbelastningen fra 329 prosent til 356 prosent siste år.
Les alt om saken:
- Vi må ikke øke klasseskillet i boligmarkedet
Tror ikke han vil klare å stanse boligprisveksten
- Dette har én fordel og én stor ulempe
NHH-professor: - Frykter folk vil gå på gråmarkedet
- Dette er forslag med krutt
- Dette er noe vi prinsipielt ikke liker
Sjeføkonom: To grupper vil merke boliglånsbremsen
- Nå må du tenke deg om før du låner penger
- Typisk NTNU-studenten som vil få problemer
Slik er tiltakene som skal bremse boliglånsveksten
Les også:
DNB Markets: Tror nye boligkrav fører til prisfall
Dette er bruktbilene som ikke svikter
– 600 millioner feil vei
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.