Produksjonen i norsk industri falt 3,5 prosent ifjor, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

Torger Reve, professor i strategi og industriell konkurranseevne ved Handelshøyskolen BI, tror valutaeffekten nå er over.

- Ifjor ga svak norsk krone drahjelp til industrien. Nå er vi tilbake til normalen, sier han til Dagens Næringsliv.

"Etter den søte kløe.."

Nedgangen står i klar kontrast til produksjonsoppgangen på 3,3 prosent fra 2013 til 2014.

BI-professor Torger Reve.
BI-professor Torger Reve. (Foto: Aleksander Nordahl.)
- Ingenting tyder på at industriproduksjonen vil øke med det første, sier Reve.

"Etter den søte kløe, kommer den sure svie" har analytikerne kalt rapporten om norsk industri i 2015.

I analysen forklarer SSB at produksjonsvekst over lengre tid skyldes store investeringer i olje- og gassektoren.

Petroleumsinvesteringene økte med over 40 prosent fra 2010 til 2014. Den viktigste årsaken til fjorårets nedgang er at det bygges færre skip og oljeplattformer, nedgangen her er på 17 prosent.

Reve peker på at den gradvise nedgangen i industriproduksjonen lenge har vært kamuflert av gode tider i offshorenæringen.

- Omstillingen har vært bremset av fulle ordrebøker, sier han.

Ifølge professoren handler omstilling om å flytte ressursene fra de minst til de mest produktive delen av industrien.

- Men det er ikke lett å flytte folk fra skipsbygging til farmasi.

- Se til Sverige

Sverige og Danmark hadde produksjonsvekst på henholdsvis 3,3 og 2,3 prosent ifjor.

Mye av oppgangen i Danmark skyldes høyere produksjon innenfor maskinindustrien, som vokste med 9,5 prosent. Utviklingen i dansk maskinindustri står i sterk kontrast til utviklingen i maskinindustrien i Norge, der produksjonen falt med 3,9 prosent.

I Sverige hadde metallindustrien størst produksjonsoppgang, med 20 prosent.

- I Sverige er man i ferd med å lykkes med snuoperasjonen, etter en kraftig svekkelse av storindustrien.

Reve mener at Norge kan lære av Sverige til tross for at industristrukturen er ulik:

- I Sverige har man en bredt sammenstilt industri, lavere kostnadsnivå, internasjonal orientering.

Noen lyspunkter

BI-professoren minner om at analysen utelukkende tar for seg industriproduksjon og dermed ikke gir hele bildet på hvordan det står til med norsk økonomi. Han peker blant annet på sjømatnæringen som en driver.

Næringsmiddelindustrien, som inkluderer bearbeiding og konservering av fisk og produksjon av for, vokser med 6,4 prosent, ifølge SSB-tallene.

Her ble det omsatt for om lag 214 milliarder kroner, noe som utgjør nesten en fjerdedel av den totale omsetningen i industrien.

Men også kunnskapsbasert tjenesteyting vokser, ifølge Reve.

- Dette er en sektor som ikke får like mye oppmerksomhet, men der verdiskapingen per hode er stor.

Reve tror 2016-tallene vil vise at omstillingen er i gang, men tviler på at sysselsettingen tar seg betraktelig opp.

Følg markedet på DN Investor

Les mer på DN.no:

Nå koster pundet under 11 kroner

Har steget 14,2 prosent på et halvt år: Kraftig prisstigning for disse boligene i juni

Sjekk boligprisene der du bor

John Fredriksens Seadrill vurder å flytte hovedkvarteret fra London etter brexit: - Byen er dyr og vi har alternativer  

Hør siste episode av DNs podkast «Finansredaksjonen»:

Offshore-lønninger og Statoil-kritikk. Konkurransedirektørens bank-bekymring. Og om sannsynligheten for et nytt rentekutt.

Brexit-spesial:

DN Ekspress er et nyhetsbrev fra Dagens Næringsliv. Tips en venn om å få DN Ekspress rett i innboksen din til morgenkaffen eller bussturen, alle kan registrere seg her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.