– Kina vil fortsette å utvide investeringene i Europa, sa statsminister Wen Jiabao i åpningstalen til møtet i Verdens økonomiske forum i Dalian i nordøstlige Kina onsdag. Norges kronprins Haakon deltar på møtet.
Samtidig gjentok han kravet om at EU og USA må gi Kina status som et land med «full markedsøkonomi», en teknisk betegnelse som vil fjerne visse restriksjoner på kinesisk eksport til Europa og Nord-Amerika.
– Reflektere vennskap
– Basert på reglene til Verdens handelsorganisasjon WTO vil Kinas status som full markedsøkonomi bli godtatt i 2016, sa Wen.
– Hvis EU-land kan vise sin oppriktighet flere år tidligere, vil det reflektere vårt vennskap, tilføyde han.
Utspillet kommer samtidig som ny frykt har meldt seg for at Hellas i praksis vil gå «konkurs».
Tirsdag ble det også meldt at en kinesisk delegasjon har vært i Italia for å vurdere oppkjøp av deler av landets store statsgjeld. Nye forhandlinger ventes snart.
Ubemerket
Akkurat som det tok lang tid før opinionen registrerte Kinas voldsomme investeringer i Afrika, har få vært våkne for Kinas utvidede aktivitet i Europa. Kina overtar europeiske selskaper, er gått inn i viktige infrastrukturprosjekter og har kjøpt opp betydelig statsgjeld i viktige EU-land.
Nå møter kinesiske framstøt en viss skepsis, noe som har vist seg i forsøket på å kjøpe et 300 kvadratkilometer stort område på Island. Investoren Huang Nobu insisterer på at oppkjøpet er rent kommersielt for å utvikle turisme. Skeptikere peker på områdets strategiske beliggenhet nord i Atlanterhavet og mulige langsiktige kinesiske mål.
– Det har nesten vært et tilfelle av søvngjengeri, sier Alice Richard, direktør for Kina-programmet til ECFR (European Council on Foreign Relations) om europeernes holdning til Kinas økonomiske innmarsj.
– Stort sett har Europa betraktet Kina utelukkende fra et økonomisk standpunkt, men det kan være i endring, tilføyer hun.
ECFR offentliggjorde tidligere i år en rapport om Kina i Europa som eksplisitt sammenligner Kinas fremgangsmåte her med Kinas fremgangsmåte i Afrika.
Uoversiktlig
Det er vanskelig å beregne det virkelige omfanget av kinesiske investeringer i Europa, mener ECFR. Mange kinesiske firmaer opererer gjennom finanssentre som ikke praktiserer åpenhet, som Hongkong og Grand Cayman. Det gjør det nesten umulig å spore deres virksomhet internasjonalt. Men investeringene øker raskt.
I løpet av halvåret fra oktober 2010 til mars 2011 anslår ECFR at kinesiske banker og firmaer investerte 64 milliarder dollar i Europa, vel 350 milliarder kroner.
Mye av pengene gikk til euroland i vansker. 30 prosent gikk til Hellas, Italia, Portugal og Spania, mens 10 prosent gikk til Sentral- og Øst-Europa.
For kort tid siden ga kinesiske og britiske myndigheter støtte til en plan om at London skal bli et viktig sentrum for handel i den kinesiske valutaen yuan.
Mer enn butikk?
Men flere av Kinas prosjekter kan på lang sikt vise seg å være mer enn å drive butikk, mener enkelte analytikere. Store havneprosjekter i Pireus i Hellas og Napoli i Italia, sistnevnte også sted for en stor NATO-base, bekymrer enkelte i europeiske forsvars- og utenriksdepartementer.
– Problemet er at vestlige land har inntatt en veldig kortsiktig holdning til Kina. De ser gode forretningsmuligheter og ignorerer mer langsiktige interesser, sier Alan Mendoza, direktør ved Henry Jackson Society i London. Forskningsinstituttet arbeider med spørsmål om nasjonal sikkerhet.
– Det kommer til å bli meget vanskelig å stoppe dette, men det er bekymringsfullt. Vi har alt i praksis overgitt store deler av Afrika til kineserne. Oppmerksomheten om hva dette betyr, må bli større, fastslår han. (©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.