Oljeindustrien er på vei nordover, men har ikke utviklet materialer som takler de iskalde temperaturene og utfordringene med ising. Det viser en studie Sintef har utført sammen med 18 selskaper i olje- og gassnæringen.
– Den store stygge ulven i nord er de ekstremt lave temperaturene, og spesielt hurtige temperaturfall ned mot 30 til 40 minusgrader. Da blir stål og plast sprøtt. Særlig sveiseskjøten er utsatt. Stålet kan få såkalte sprøbrudd, der en sprekk utvider seg utrolig kjapt til totalt brudd og kollaps i konstruksjonen på sekunder og minutter. Slike sprøbrudd er totalt uforutsigbare, sier seniorforsker Odd M. Akselsen i Sintef.
– I plast og gummi oppstår det vi kaller glasstemperatur, der plasten blir sprø og oppfører seg som glass. Tetningene sprekker og en kan få lekkasjer, sier han.
Akselsen mener petroleumsfeltene Castberg, Wisting, Atlantis, Apollo, Gotha og Alta i Barentshavet kan bli utsatt for langt større påkjenning enn det man kjenner fra Nordsjøen. På Castberg kan temperaturen komme ned i minus 30 grader.
For dyrt i nord
– Oljefeltet Johan Castberg er et av områdene som kan få store utfordringer. Stålet må tilsettes mer nikkel for å tåle temperaturen. Alle områder som trenger reparasjoner, sveising og vedlikehold må kunne bygges inn og varmes opp. Det fordyrer prosjektene og gjør totalprisen langt høyere. Med dagens oljepris blir det helt umulig å bygge ut i nord, mener Akselsen.
Opp mot isbeltet blir utfordringene større. Isen fører til enda lavere temperaturer og enda sprøere materiale. Isen kan også påføre mekanisk påkjenning på installasjonen.
Sintef skal frem til 2017 teste hvordan man skal forutse og unngå sprøbrudd i materialer ned til minus 60 grader. Fire oljeselskap, ti materialprodusenter og fire ingeniørselskap deltar i arbeidet, som skal lage retningslinjer for petroleumsvirksomhet i arktiske områder.
– Den største utfordringen i Arktis er kombinasjonen av dårlig og ofte kaldt vær og lange transportavstander. Får man et problem der oppe skaper det mye større konsekvenser enn andre steder. Logistikken ved å transportere utstyr og folk til og fra feltet er den største utfordringen, sier Brede Thorkildsen, Chief Engineer R&D i FMC Technologies på Kongsberg, som deltar i forskningsarbeidet.
Trenger bedre regler
– Selv om vi lager havbunnsinstallasjoner som ikke er utsatt for kulde eller dårlig vær når de er installert, må de fraktes og lagres i værharde områder. Det stiller nye krav til både konstruksjon og materialene som brukes, sier Thorkildsen, som sier det i stor grad vil påvirke kostnadene. Med dagens oljepris kan det føre til utsettelse av flere prosjekter, mener han.
– Det er fare for at petroleumsprosjekt i Barentshavet blir forskjøvet i tid, men jeg tror vi vil utvikle teknologi som med tiden fungerer både teknisk og økonomisk, sier han.
I dag er det begrenset regelverk og standarder for materialer og konstruksjoner som skal brukes under minus 14 grader. På Goliat-plattformen som snart settes i drift utenfor Hammerfest, kan temperaturen komme ned i minus 20 grader.
– Forskningsarbeidet ved Sintef er viktig for å få kontroll på materiale vi bruker, og det er viktig at vi videre får på plass nye standarder, slik at vi kan levere mer standardiserte løsninger, sier Thorkildsen.
En internasjonal arbeidsgruppe i den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO skal lage nye standarder for produksjonsanlegg tilpasset ekstreme værforhold i Arktis.
Les hele avisen
Les også på DN.no i dag:
- Dette vil få Norges Bank til å følge opp med et nytt rentekutt
Dansk bilbransjeråd: Snart er det forbudt å kjøre sin egen bil
Asia i dag: Kinesere parkerer Tesla – salget stuper (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.