Harold Hamm går alene i verdens oljehovedstad.
Den amerikanske skiferrevolusjonen har gjort ham søkkrik. Selskapet hans er den største produsenten i det enorme Bakken-feltet i North Dakota.
Men Hamm kan bli et offer for sin egen suksess. Den billige prærieoljen har oversvømt markedet og halvert oljeprisen siden ifjor sommer.
Da magasinet Forbes publiserte sin årlige liste over verdens rikeste ifjor høst, var Hamm god for nesten 150 milliarder kroner. I dag er formuen krympet til knapt 100 milliarder.
– Jeg har det ikke så verst faktisk! Det har ikke vært så smertefullt, sier han til DN.
– Nei, jeg angrer faktisk ikke. Pengene fra salget satte vi i banken. Det gjorde at vi – som eneste selskap – ikke er blitt nedgradert av kredittvurderingsbyråene. Den andre grunnen til at jeg ikke angrer, er at jeg ikke tror vi vil se disse prisene stort lenger, sier Hamm.
Lave priser lenge
Har han rett? Det er spørsmålet 2500 oljefolk fra hele verden stiller seg denne uken under IHS Cera Week, en årlig oljekonferanse i Houston.
Konsernsjef Rex Tillerson i ExxonMobil deler ikke Hamms optimisme.
– Folk må venne seg til helt annet prisbilde fremover. Min forventning er at prisene vil være lave de neste tre til fire årene, sa Tillerson i sitt foredrag.
Toppsjef Bob Dudley i det britiske oljeselskapet BP er langt på vei enig. Han legger selskapets leteprogram på is i påvente av høyere priser.
– «Lavere lenger». Det er sånn vi ser det, sa Dudley.
BP-sjefen peker på flere forhold som kan holde prisene nede fremover:
- Produksjonen i USA holder seg oppe til tross for at antall borerigger faller.
- Også i Russland er produksjonen stabil selv om Vesten har innført sanksjoner.
- Iran kan samtidig sende millioner av fat i markedet når sanksjonen mot landet fjernes.
- Etterspørselen i Kina flater ut.
– Ingenting av dette vil endre seg med det første, sa Dudley.
Skal opp
Men Harold Hamm og de andre skiferpionérene i USA ser annerledes på det.
– Vi har hatt overforsyning, og da faller prisene. Nå står vi overfor det motsatte. Da vil prisene stige. Jeg tror vi vil begynne å se det allerede i juni, sier Hamm.
De mener verden vil trenge masse ny kapasitet bare for å motvirke naturlig produksjonsfall fra eksisterende brønner.
Samtidig har Opec gjort det klart at kartellet ikke lenger vil være svingprodusent, som betyr den som justerer produksjonen for å balansere markedet. Dermed må USA steppe inn.
– Men USA greier ikke å øke produksjonen med 60 dollar fatet. For å bli en virkelig svingprodusent trenger vi langt høyere priser enn i dag, sier konsernsjef Scott Sheffield i Pioneer Natural Resources.
Selskapet, med en børsverdi på 210 milliarder kroner, er en av de største aktørene i Eagle Ford-beltet i Texas.
Alternativt kan selskapene strupe investeringene for å tilpasse seg de lave prisene. Men, som toppsjef John B. Hess i Hess Corporation påpeker, også det har en oppside:
– Lavere investeringer gjør at tilbudsveksten vil bli enda lavere. Da vil prisene stige. Det vil komme en rebalansering, sier Hess.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.