Norge vil ikke lenger gi russiske selskaper oljelisenser

Etter Russlands angrep på Ukraina er det ikke aktuelt for den norske regjeringen å tildele noen russiske selskaper lisenser på norsk sokkel.

– Slik situasjonen er nå, med Russlands invasjon i Ukraina, er det uaktuelt å la russiske selskaper bli rettighetshaver på norsk sokkel. Norge står sammen med Europa om de omfattende sanksjonene som er innført mot Russland den siste uken, sier Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen i en epost.

Reaksjonene fra vesten mot Russland har eskalert kraftig de siste dagene, med økonomiske og finansielle sanksjoner uten sidestykke. Utestengelse fra betalingssystemet Swift og restriksjoner på den russiske sentralbanken har ført til kollaps i russiske markeder denne uken.

Etter at britiske BP bestemte å trekke seg ut av Russland, fulgte norske Equinor etter natt til søndag, trolig til en kostnad på flere milliarder kroner. Regjeringen har også bedt Oljefondet trekke seg ut av Russland.

Mjøs Persens beslutning om russiske oljeselskaper på norsk sokkel kommer etter krav fra opposisjonspolitikere om å stenge russiske eierinteresser ute.

Statsråden påpeker at det ikke er noen russiske selskaper som i dag har utvinningstillatelser på norsk sokkel, og at ingen heller fikk noen tildelinger i forrige konsesjonsrunde i modne områder, den såkalte TFO-runden.

Rosneft, som er 40 prosent eid av den russiske stat, og Lukoil, et stort privateid russisk selskap, har vært på norsk sokkel i ti år. Rosneft har kun hatt én lisens i Norge, som ble levert tilbake for flere år siden, mens Lukoil formelt sett fortsatt er eier i én av de tre lisensene selskapet har hatt. Rettighetshaverne har imidlertid søkt om å levere denne lisensen tilbake til myndighetene, og den anses dermed ikke som aktiv.

Har fått 1,5 mrd. kroner

De to russiske selskapenes norske datterselskaper har samlede tap før skatt på 2,4 milliarder kroner i perioden 2012-2020, og 1,5 milliarder kroner av dette er dekket av den norske stat gjennom leterefusjonsordningen, skrev DN mandag.

DN har også stilt Olje- og energidepartementet flere spørsmål om leterefusjon, blant annet om det er aktuelt å la disse selskapene fortsette å få refusjon fremover, men her viser departementets kommunikasjonsavdeling til Finansdepartementet. De kunne ikke svare umiddelbart tirsdag ettermiddag.

Dermed var det fortsatt i det blå tirsdag ettermiddag hvorvidt Rosneft og Lukoil – selv om de nå er avstengt fra å få nye letelisenser på norsk sokkel – likevel kan fortsette å motta titalls millioner kroner i leterefusjon fra den norske statskassen. Den neste utbetalingen, som gjelder for skatteåret 2021, kommer først i desember i år.

Leterefusjon er en ordning som ble innført i 2005 for å senke terskelen for leting på norsk sokkel. I stedet for å vente til de får inntekter fra produksjon for å kunne få skattefradrag for letekostnadene, kan selskaper som går med underskudd få denne skatteverdien som en direkte kontantoverføring.

Store deler av leterefusjonen som utbetales til selskaper på norsk sokkel gjelder kostnader med å bore brønner, og som partnerne i en lisens deler på. Men leterefusjonsordningen dekker også kostnader selskapene pådrar seg på egen kjøl, og er slik sett uavhengige av hvorvidt de faktisk er rettighetshaver i en lisens eller ikke. Dette gjelder for eksempel innkjøp av seismiske data, som igjen brukes til å formulere søknader til myndighetene om nye lisenser på sokkelen.

Det har ført til at Rosneft, lenge etter at selskapet hadde kostnader knyttet til sin eneste brønn på norsk sokkel, boret av Equinor som operatør i 2014, har kunnet få refundert en stor andel av sine kostnader. Av total skatterefusjon på 770 millioner kroner i 2012-2020, har 350 millioner kroner kommet fra og med 2015.

Har fått avslag på avslag

Spørsmålet er om Rosneft og Lukoil vil fortsette å pådra seg kostnader når de ikke har noen utsikter til å få lisenser. Men Rosneft har i alle fall vist seg villig til å fortsette med aktivitet i Norge selv om selskapet ikke har fått napp på en eneste søknad etter den første.

Rosneft fikk sin første og eneste lisens i 2013. Siden har det søkt i seks andre runder, senest i den siste TFO-runden med tildelinger i januar, uten å få noen ting. Lukoil har bare søkt i tre runder, sist i 2019, da de fikk avslag.

En gjennomgåelse DN har gjort, viser at Rosneft er det selskapet på norsk sokkel som har fått desidert dårligst uttelling for sine søknader det siste tiåret. Nærmest kommer kuwaitiske Kufpec, med tre tilslag på syv søknader.

Slik sett kan det også diskuteres hvor stor forskjell regjeringens nei til nye lisenser til Rosneft og Lukoil vil utgjøre i praksis, siden disse selskapene har fått avslag på alle søknadene sine siden 2016. Sanksjonene som ble innført mot Russland etter annekteringen av Krim-halvøyen i 2014, rammet ikke russiske oljeselskapers aktivitet på norsk sokkel.

Press fra opposisjonen

På tirsdag sendte Venstre et forslag til Stortinget om å be regjeringen «stenge russiske eierinteresser og selskaper ute fra norsk sokkel,» og at det samtidig «ikke overføres midler til russiske eierinteresser i forbindelse med leterefusjonsordningen.»

Et annet selskap på norsk sokkel med adskillig større virksomhet enn Rosneft og Lukoil, Wintershall Dea, har den russiske oligarken Mikhail Fridman som nest største eier. Fridman ble denne uken plassert på EUs sanksjonsliste.

Det er imidlertid usannsynlig at sanksjonene i sin nåværende form vil få noen konsekvenser for Wintershall Deas norske virksomhet, hverken når det gjelder den daglige driften eller overføringer av penger til det tyske morselskapet, sier flere kilder som DN har snakket med.

Mjøs Persen sier også dette:

– Det norske selskapet Wintershall Dea Norge er et heleid datterselskap til det tyske Wintershall Dea-konsernet. Det er i dette tyske selskapet Fridman har eierandel. Sanksjonene som nå er vedtatt i EU har Norge sluttet opp om og det jobbes nå for at tiltakene skal tre i kraft i Norge så snart som mulig.

Wintershall var det syvende største produsentselskapet på norsk sokkel i fjor med en produksjon på litt over 150.000 fat oljeekvivalenter per dag.

Tidligere tirsdag bestemte interesseorganisasjonen Norsk olje og gass å suspendere Rosneft og Lukoils datterselskaper. Lukoil har selv sagt opp sitt medlemskap tirsdag, sier styreleder Monica Th. Bjørkmann. Når det gjelder årsakene til dette, viser Norog til Lukoil.

DN har forsøkt å få kontakt med daglig leder i begge selskapene, men ikke fått noe svar.