Saudi-Arabia har for lengst sikret seg tittelen som verdens største oljeprodusent, men fortsetter å øke produksjonen sin i et forsøk på å holde oljeprisen nede.
Prisen for et fat nordsjøolje har onsdag falt fra 67,8 til 65,2 dollar fatet, men har allikevel holdt seg relativt stabil de siste ukene.
Det tror seniorøkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken Capital Makrets tyder på at den globale etterspørselen har økt mer enn ventet.
- Spørsmålet er om denne etterspørselsveksten vil vedvare, skriver han i en morgenrapport denne uken - og henviser til utviklingen i to av verdens største oljekonsumenter:
Svakheten i kinesisk økonomi og tregheten i den amerikanske.
Treg vekst
I Kina er president Xi Jinping i ferd med å gjennomføre strukturelle endringer i økonomi og samfunn. Målet er å skape en mer bærekraftig økonomi som er mindre avhengig av eksport og investeringer.
Det har vist seg vanskelig, og landet lanserer nå brede stimuleringstiltak. Disse kan komme til å bli viktige for utviklingen i oljemarkedet, mener Mork.
Dette fordi veksten i India ikke har kommet like raskt i gang som ventet, og at Europa dermed står for «en god del» av styrken i verdensøkonomien.
- Virkningene av de kinesiske stimulansetiltakene kan bli viktige for oljemarkedet framover, hevder han.
Kortvarig etterspørsel
Oljeanalytiker Thina Saltvedt i Nordea Markets advarer derimot mot å tro at en eventuell boost fra stimulanstiltakene vil bli langvarig.
Særlig tre faktorer vil bidra til å sakke ned den kinesiske oljeetterspørselen fremover, mener hun:
- Landets økte satsning på forbrukerdrevet industri - fremfor råvareintensiv tungindustri
- Industriproduksjonen har blitt mer energieffektiv
- Den økte produksjon av oljelagerbygging er kun midlertidig
- Når prisene på råvarer er lave, hamstrer Kina. Importøkningen den siste måneden bygger nok på at de bygger opp strategiske reservelagre. Den er jo midlertidig. sier Saltvedt til DN.
Endret strategi
Forrige gang landet bygget råvarelagre, var under finanskrisen i 2008. Siden da har Kina endret sin industrielle satsning, noe som vil påvirke hvordan virkningen av stimuleringstiltakene spiller inn i oljemarkedet.
- Under finanskrisen ble mange av tiltakene satt på råvareintensiv tungindustri. Nå har derimot kinesiske myndigheter signalisert at de har overkapasitet av stål og at man bygger mer på lettere, forbrukerdrevet industri, sier Saltvedt.
Nordea-analytikeren tror blant annet at fraktbehovet i landet vil øke dersom forbruket kommer opp. Dette vil likevel ikke være nok til å veie opp for oljeetterspørselen.
- Det gjør at man kan få et løft, men ikke på samme måten som etter finanskrisen - mye på grunn av overkapasitet i tungindustrien og den delen som nå er blitt veldig energieffektiv, sier Saltvedt.
Les også: Kraftig fall i arbeidsinnvandringen
Han besluttet at de ansatte skulle få bestemme alt - så sa 210 medarbeidere opp jobben
Mistillit med bismak(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.