Oljefondet tapte 155 milliarder kroner i de tre månedene fra april til juni i år. I samme periode var uroen rundt statsfinansene i flere av de sør-europeiske nasjonene på sitt sterkeste.
Problemene som ble avdekket i de såkalte PIIGS-landene førte til at tilliten til landenes gjeldsbetjeningsevne falt dramatisk.
Investorene krevde skyhøye renter for å låne ut penger. Landene opplevde dermed en kraftig oppgang i sine lånekostnader, mens eierne av obligasjonslån som allerede var utstedt av de aktuelle landene opplevde at verdien av lånene falt kraftig.
Denne turbulensen i rentemarkedet får mye av skylden for oljefondets svake avkastning på minus 5,4 prosent i kvartalet. Men det var smitten som gjeldsuroen skapte i aksjemarkedet som førte til at fondet tapte penger. Verdien av aksjeporteføljen falt nemlig med 9,2 prosent, mens renteporteføljen ga en positiv avkastning på 1,0 prosent i perioden.
Flykter til sikkerhet
Forkl#229en er at investorene i rentemarkedet flyttet pengene fra land som ble opplevd som usikre, til land som ble ansett som langt tryggere.
- Det vi har sett er at den store uroen i markedet fører til at det er en stor bevegelse av investorer som går til de sikreste investeringsalternativene. For Europa betyr det i realiteten at tyske statsobligasjoner har gått betydelig opp i pris, sier oljefondsjef Yngve Slyngstad til DN.no.
Økt etterspørsel etter obligasjoner betyr at flere er villige til å ta på seg risikoen ved å låne ut penger. Dermed faller renten på obligasjonene, som er betalingen investorene får for å påta seg risikoen.
- Rentenivået generelt faller betydelig, og det er bra for obligasjonsbeholdningen på kort sikt. På lengre sikt betyr det at vi får dårligere betalt for å være investert i statsobligasjoner, sier Slyngstad.
Dårlig betalt
Fremover kan de lave rentene på statsgjeld bli problematisk for fondet. De store bevegelsene til obligasjoner utstedt av land som typisk oppleves som sikre, som USA og Tyskland, har ført til at rentene har falt til svært lave nivåer.
Renten på femårslån til Tyskland og USA har falt til under 1,5 prosent. Renten på toårslån har falt til under én prosent og på tiårslån til under tre prosent for de fleste land.
- Det er en realavkastning etter inflasjon som ikke er veldig god. Det som så ut som risikofri avkastning er blitt avkastningsfri risiko, sier Slyngstad.
Avhengige av aksjemarkedet
For oljefondet, som har som langsiktig mål å skape en samlet realavkastning for aksje- og obligasjonsporteføljen på fire prosent, medfører de lave rentene en stor utfordring.
- Det gjør jo selvsagt at det er utfordrende. For at vi skal få den type avkastning fremover, med fire prosent realavkastning, er vi avhengige av at aksjemarkedet går bra.
Siden 40 prosent av fondets totale verdi skal eksponeres mot rentemarkedet, og siden denne eksponeringen må følge en gitt referanseindeks, får imidlertid ikke Slyngstad gjort så mye for å motvirke den lave rentebetalingen.
- For alle praktiske formål er 40 prosent av fondet investert i obligasjoner. Det betyr jo at vi er utsatt for markedet og den lave avkastningen vi får der i mange år fremover, sier Slyngstad
Les også: Aksjesmell for oljefondet