Oljefondet kastet seg på da eurosonens krisefond i forrige uke hentet penger i markedet.
- Vi er positive til dette initiativet. Det er en god konstruksjon og jeg kan avsløre at vi var en betydelig deltaker da utstedelsen fant sted. Det gir en indikasjon på hvordan vi ser på denne konstruksjonen, sier oljefondets ferske nestsjef Trond Grande til nyhetsbyrået Bloomberg News.
Eurosonens krisefond European Financial Stability Facility (EFSF) hentet i forrige uke inn fem milliarder euro gjennom utstedelse av femårige obligasjoner med toppratingen AAA. Oljefondet mener dette er en attraktiv investering siden obligasjonene har langt mindre risiko enn obligasjoner utstedt direkte av de kriserammede landene.
Så langt har de kriserammede økonomiene i Hellas og Irland blitt reddet av de andre medlemslandene i eurosonen. Irlands kriselån kommer fra EFSF-fondet og pengene som fondet hentet inn i obligasjonsmarkedet i forrige uke skal finansielere lånene til landet.
- Vi synes det var en attraktiv utstedelse. Det er mer makt bak den enn ordinær statsgjeld, sier Grande til Bloomberg.
Populær auksjon
Og det var ikke bare det norske oljefondet som likte den nye kriselånskonstruksjonen. Auksjonen i forrige uke var ni ganger overtegnet. 38 prosent av papirene havnet hos asiatiske investorer.
De femårige obligasjonen fikk en rente på 2,89 prosent eller 0,57 prosentpoeng høyere enn tysk statsgjeld med samme løpetid. Obligasjonslånet er utstedt med en garanti fra eurosonens medlemsland. Nestleder Trond Grande mener obligasjonene derfor er mer attraktive enn ordinære statsobligasjoner.
- Problemet med statsgjeld er at man ikke har en spesifikk sikkerhet. Det er verdiskapningen i nasjonen, veksten og den strukturelle balansen i nasjonene som vil avgjøre om det er god eller dårlig kredittrisiko. En konstruksjon som støttes av flere slik EFSF blir gir lavere risiko, sier Grande.
Danmarks største pensjonsfond, ATP-fondet på 76 milliarder euro, mener imidlertid Europa-obligasjonene er for risikable.
- Vi ønsker bare å ha de sikreste obligasjonene i porteføljen vår. Det er veldig viktig for oss at statsobligasjonene vi eier er virkelig trygge, sier investeringsjef Henrik Gade Jepsen i ATP til Bloomberg News.
Lav avkastning
Lave renter på statsgjeld har imidlertid vært en utfordring for det norske oljefondet. I handlingsregelen for bruken av oljepenger i norsk økonomi, forutsettes det at oljefondet har en årlig avkastning på fire prosent.
Stor etterspørsel etter statsgjelden som blir ansett som tryggest har ført til at rentenivået er blitt presset kraftig ned de siste årene. Mens tyske tiårige statsobligasjoner ga en rente på rundt 4,5 prosent før finanskrisen slo til høsten 2008, gir de i dag rundt 3,2 prosent.
I forbindelse med krisen i flere av de såkalte perifere økonomiene i eurosonen i høst var rentenivået enda lavere, helt ned mot 2,0 prosent.
- Rentenivået generelt faller betydelig, og det er bra for obligasjonsbeholdningen på kort sikt. På lengre sikt betyr det at vi får dårligere betalt for å være investert i statsobligasjoner, sa oljefondsjef Yngve Slyngstad til DN.no ifjor høst i forbindelse med fremleggelsen av oljefondets resultater i andre kvartal .
Ny nestsjef
Trond Grande (40) ble torsdag utnevnt til ny nestsjef i Norges Bank Investment Management, som forvalter oljefondet på oppdrag fra Finansdepartementet.
Grande, som tidligere var risikosjef i fondet, startet umiddelbart i den nye stillingen. Han erstatter Stephen Hirsch, som fratrådte stillingen i oktober ifjor.
Grande startet i NBIM i 2007 som sjef for risikostyring og har siden også hatt rollen som nestsjef for fondets driftsoperasjoner.
Før det var han 11 år i Storebrand Kapitalforvaltning. Grande er siviløkonom fra Norges Handelshøyskole og ESADE i Barcelona, med spesialisering innen internasjonal ledelse. Han har også en MBA i finans fra Norges Handelshøyskole.
Les også: Oljefondet får elendig betalt
- Et veddemål jeg ville vært villig til å ta
- Håper forvalteren fortsetter å levere
Nå eier du litt av denne eksklusive handlegaten (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.