Oljefondet ønsker å gjøre færre, men større investeringer basert på mer kunnskap om selskapene og sektorene de investerer i enn den gjennomsnittlige investor.
- Vi må vite
Under et mediaseminar i Norges Bank fredag, fremhevet toppsjef Yngve Slyngstad i Norges Bank Investment Management (NBIM) endringen i fondets tenkning og tilnærming som har utviklet seg gradvis siden han tiltrådte stillingen for knapt to år siden.
mandat ble også revidert
diskusjonen om aktiv og passiv forvaltning
Innretningen, med en større vekt på selskaps- og sektoranalyse, vil kreve en kraftig oppbemanning i årene fremover, og er helt nødvendig for at fondet skal ha tillit i befolkningen, ifølge ham.
- Vi må vite hva vi investerer i, og det må være åpenbart at vi kan de selskapene vi investerer i, sier Slyngstad.
En betydningsfull aktør
Oljefondet har vokst til å bli en betydelig og innflytelsesrik aktør. Siden oppstarten i 1996 har pengebingen svulmet til over 3.000 milliarder kroner, tilsvarende over ett år av landets samlede verdiskapning. Fondet eier rundt én prosent av verdens børsnoterte selskaper, og er i mange tilfeller en hovedaksjonær i verdens største selskaper. Et eksempel på en slik storposisjon er fondets 7,5 prosent i det britiske fondsforvaltningselskapet Blackrock, som ble kjøpt i fjor høst etter å ha blitt tilbudt fondet.
- Den største risikoen
Slike eierskap krever at man vet hva man holder på med, og at man har et aktivt forhold til posisjonene. Ledelsene i de ulike selskapene skal kunne være trygge på å snakke med eiere som forstår hva de driver med, undestreker oljefondsjefen. Dette er «kanskje det viktigste» og «den største risikoen» for fondet på lang sikt, ifølge ham.
- Vi er nødt til være en velkommen eier, sier Slyngstad.
Økt potensiell avkastning
Ifølge oljefondets aksjesjef, Petter Johnsen, både skal og vil risiko øke ved større og færre posisjoner, isolert sett. Men, gjennom mer konsentrert analyseinnsats og posisjonstagning, vil den fundementale risikoen være mindre, ifølge ham.
- Det skal være basert på spesialistkompetanse og enda mer langsiktig tenkning, sier Johnsen.
Horisont som konkurransefortrinn
Fondet er beredt til gjøre en lang investeringshorisont enda lenger, og å utnytte dette som et konkurransefortrinn som man vil ta betalt for. Dette kan skje ved å tilby likviditet i markedet, ikke minst i tider der andre ikke er i stand eller villig til det, på grunn av kortere horisont eller andre forskjeller i mandat, ifølge aksjesjefen.
Slyngstad beskriver tilnærmeringen som en analyse "ikke bare for to men for ti års sikt".
Ifølge Johnsen vil avdelingen som driver sektor- og selskapsbaserte investeringer komme til å vokse "signifikant" som følge av behovet for mer fundamental analyse. I dag engasjeres 27 personer bare i den enheten.
Øker i svakt marked
Oljefondet begynte i slutten av august å kjøpe seg opp i aksjemarkedet, for første gang på to år. NBIM vil øke eksponeringen i Europa dersom markedene holder seg svake som nå, eller svekker seg ytterligere, gjentar toppsjefen.
- Vi kommer til å kjøpe aksjer, denne høsten her, for mer enn 100 milliarder kroner, sier Slyngstad.
Les også:
- Nå skal vi kjøpe mye
Oljefondet milliardshopper i Paris
Børsras kan gi tvangskjøp for Oljefondet
Oljefondet skulle gjerne hatt mer i Kina
Oljefondet mener det Ikke er naturlig å vekte seg opp i EUs krisefond
Slik investerer oljefondet
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.