Mandag formiddag var oljeprisen på rundt 49,50 dollar, tilsvarende 376 kroner. Det er noe opp fra forrige uke, men likevel langt under regjeringens beregninger i Nasjonalbudsjettet for 2015.
- I statsbudsjettet har regjeringen en oljeprisforutsetning på 650 kroner i år, og har lagt til grunn 558 kroner til neste år, sier sjeføkonom Steinar Juel i Nordea Markets.
Da DN snakket med ham, var prisen prisen på et fat olje 46 dollar.
Regjeringen oppgir i Nasjonalbudsjettet at for hver tiende krone oljeprisen faller under 650 kroner, vil statens oljeinntekter falle med 4,2 milliarder kroner. Dersom oljeprisen holder seg på et slikt nivå gjennom hele året, kan det bli null eller lite inntekter igjen å spytte inn i Oljefondet.
- Grovt sett kan vi si at kontantstrømmen for oljesektoren i år vil falle fra 304 milliarder - som var anslaget i budsjettet, til 180 milliarder. I budsjettet er det lagt opp til at vi skal bruke oljepenger for 164 milliarder kroner. Vi vil allerede i år komme i en situasjon hvor det vi tar ut, tilsvarer omtrent det som kommer inn. Så fondets vekst, vil da være helt og holdent avhengig av avkastningen.
- Har dette skjedd tidligere?
- Nei, dette er første gangen. Og hvis du sier at vi blir liggende på dette nivået også ut 2016, vil vi etter alle solemerker komme i en situasjon hvor vi vil ta ut mer enn det som kommer inn, forklarer Juel.
- Realistisk
Både han og de fleste andre norske meglerhus tror derimot at oljeprisen vil ta seg noe opp i løpet av siste halvdel av 2015. Det betyr likevel ikke at overskuddet fra oljenæringen til Oljefondet vil bli særlig høyt fremover.
- Jeg vil ikke kalle det en krise, men det er en annen virkelighet som vi står overfor, mener Juel.
- Hvor realistisk er det at det ikke blir noe å sette inn i Oljefondet?
- Realistisk er det. Sannsynligvis vil oljeprisen komme noe opp igjen i siste halvdel av året, men vi kan likevel komme i en situasjon hvor fallet til å begynne med blir så stort at snittet likevel blir i nærheten av de tallene, sier sjeføkonomen om beregningen over.
Brå nedgang
Juel peker på at fondsordningen har lagt opp til at inntektene fra oljefondet ville falle, men i et mer gradvis tempo enn det som ligger an til å bli virkeligheten.
- Det var tanken hele tiden, men dette vil i tilfelle kommer litt tidligere enn hva vi antok, for å si det sånn.
- Når var det ventet at inntektene ville ta slutt?
- Nokså mange år. En gang mellom 2020 og 2030.
- Er det litt krise at det går så raskt ned?
- Jeg vil ikke kalle det en krise, men en annen virkelighet. Jeg tror ingen synes det er godt å tape penger. Det er en vekker om hvor sårbare disse inntektene er, og at vi gjennom de siste ti årene har vært utrolig heldige som har hatt så stabil oppgang i prisene og ensidig bevegelse oppover. Vi må regne med mer ustabilitet fremover.
Dårlig idé
Under DNBs fremleggelse av reviderte fremtidsprognoser i forrige uke, ga sjeføkonom Øystein Dørum i DNB Markets uttrykk for at det er en dårlig idé å bruke fireprosentsveilederen.
- Regjeringen har nesten hundre milliarder kroner dersom de skal bruke fireprosentsveilederen. Det er en fryktelig dårlig veileder nå, mener han.
Under pressekonferansen som ble holdt etter toppmøtet mellom regjeringen og Norges Bank fredag, fikk Erna Solberg (H) spørsmål om hvordan hun ser på utsiktene til det å kanskje ikke sette inn penger i Oljefondet.
- Den langsiktige omstillingen er det som er viktigst for de fremtidige generasjonene. At det finnes nye arbeidsplasser, nye næringer og muligheter for norsk ungdom i fremtiden er en viktig del av vårt generasjonsansvar. Det er ikke bare spørsmål om å spare penger. Det er spørsmål om at du bygger et samfunn som gjør at de har like muligheter til å klare seg som den generasjonen som er i dag, svarte hun da.
LES OGSÅ: - Har sett at noe galt er i gjære i norsk økonomi
- Vi skal ikke tilbake til situasjonen vi hadde i fjor, vi skal til en ny normal
Hun varsler over 20.000 flere arbeidsledige i Norge (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.