Mens en svak krone får oljefondet, som stor sett er investert i dollar og euro, til å krype stadig nærmere 6000 milliarder, er det tett tåke for avkastningsutsiktene fremover.
Med forventet nullavkastning for rentepapirer i lang tid må det en aksjemarkeds-bonanza til for å nå en forventet samlet avkastning på fire prosent. Det er det dog ingen som venter med det første. Heller ikke i Norges Bank Investment Management (NBIM), som forvalter Statens pensjonsfond Utland (oljefondet).
- Skal slå de fleste
Toppsjef Yngve Slyngstad heller mot å redusere risiko fremfor å øke avkastningen. Gjennom å utnytte fondets unike egenskaper skal han likevel slå dem fondet måler seg mot.
En nær uendelig investeringshorisont gjør nemlig oljefondet lite følsom for kraftige markedssvingninger. Det gjør at fondet ikke trenger penger selv om det er krise, og kan handle, påpeker han.
- På lang sikt tror vi at vi skal slå de aller fleste, men i enkeltår så har vi gjennomsnittsavkastning, sier Slyngstad på en presentasjon av NBIMs investeringsstrategi frem mot 2016 onsdag.
Aktiv forvaltning
Innenfor mandatet på 60 prosent i aksjer, 35 prosent i obligasjoner, og fem prosent i eiendom, klarer også Slyngstad å hente ut 0,25 prosentpoeng mer gjennom egen forvaltning sammenlignet med en referanseindeks. Samtidig prøver han å holde kostnadene så lave som mulig.
- Vi har innsett at det er en kvart prosent vi forsøker på, ikke mer. Men en kvart prosent av et veldig stort fond, er veldig mye, sier Slyngstad.
Utfordringen er å spå hvordan verden ser ut om 30-50 år, påpeker han.
Speiler verdensøkonomien
Gjennom å skreddersy investeringene opp mot formålet om å bevare fellesformuen for fremtidige generasjoner søkes en portfølje som bevarer vår internasjonale kjøpekraft. Toppsjefen beskriver det som "å eie verdens produksjonskapasitet".
- Vi vil at porteføljen skal vokse i tråd med verdensøkonomien, kanskje litt mer, sier Slyngstad.
Samtidig finnes det et mønster i hvordan verdipapirene prises, og som søkes utnyttet gjennom tett oppfølging og økt kunnskap, ifølge ham.
Mer aktiv rolle
Av fondets over 8000 selskapsinvesteringer, dekker oljefondets analytikere 500 av dem, der 350 utgjør halvparten av fondet. Andelen av mindre selskaper ventes imidlertid øke, varsler oljefondtoppen.
Slyngstad påpeker også at fondet vil spille en mer aktiv rolle i selskaper der fondet har store eierposisjoner. Det er både en rett, og et ansvar, mener han.
- Vi kommer i større grad til å si hva vi kommer til å stemme (på generalforsamlinger, red.anm), som også vil si at vi må begrunne det mer, sier oljefondsjefen.
- Treffer ikke kysten
Oljeinntektene fra sokkelen investeres utelukkende i internasjonale markeder for å forhindre overoppheting i norsk økonomi. Alternativet ville medført en massiv prisstigning som hadde presset norsk næringsliv ut av alle markeder. Fenomen er kjent som "hollandsk syke", etter at Holland på 1960-tallet brukte store gassinntekter til å finansiere sterk vekst i offentlige utgifter, som førte til massiv avindustrialisering.
Formålet er derfor å ta statens inntekter gradvis inn i økonomien, og sørge for at formuen bevares for fremtidige generasjoner.
- Oljen treffer ikke kysten. Det er solgt der ute, og det er investert der ute, sier Slyngstad.
Kanskje så mye som 30-40 prosent av ressursene på norsk sokkel er allerede hentet ut. Av dette har 48 prosent tilfalt Staten og under 30 prosent er tatt opp av fondet, ifølge toppsjefen. Slyngstad er opptatt av å kalle det en ren formuesplassering, og at oljen omgjøres til andre eiendeler.
- Vi skal ikke tenke på det som inntekter, sier han.
I et unikt flerpolitisk samarbeid har man blitt enige om at det ikke skal pumpes mer enn fire prosent av oljefondets avkastning inn i norsk økonomi årlig (handlingsregelen), tilsvarende den langsiktige forventede avkastningen for fondet.
I tråd med at fondets avkastning har vært lavere, og for ikke å bidra til overstimulering i norsk økonomi, har likevel både dagens og tidligere regjeringer lagt seg på lavere nivåer.
Det er imidlertid en kjensgjerning at fondets størrelse har vokst betydelig.
Oljefondet eier i dag 1,3 prosent av samtlige børsnoterte selskaper i verden, og er verdens største internasjonale investor. Fra 1998 har man satt inn omlag 3400 milliarder kroner i fondet, som har vokst til over 5500 milliarder kroner.
- Det store bildet er at to av fem kroner er avkastning, sier Slyngstad.
Les andre nylige saker om oljefondet på DN.no:
- Tilnærmet nullavkastning
Dette er Oljefondets to store hodepiner
- Krymper plassen i et telt som allerede er overbefolket
Nå skal han kjøpe eiendom for én milliard i uken
Les på DN.no i dag:
- Dobbel boligprisstigning neste år
Tror Kina-eventyret går mot slutten
Varsler oljeboom i nord
Oljeprisen flater ut etter fall
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.