Skjulte gjeldsbomber i og utenfor banker i Kina bekymrer myndighetene og analytikere. Oljefondet, verdens største fond, ser likhetstrekk mellom dagens situasjon i Kina og finanskrisen.
– Vi ser egentlig veldig lite av den delen av markedet som er utenfor banksektoren. Likhetstrekkene mellom finanskrisen og dagens situasjon i Kina er at mye av låneaktiviteten, som boliglånsobligasjoner og lånepakker, ligger utenfor bankenes balanse, sier Yngve Slyngstad, toppsjef i Oljefondet.
Statens pensjonsfond utland, populært kalt Oljefondet, fikk en avkastning på 78 milliarder kroner eller 1,7 prosent i årets første kvartal, ifølge rapporten som ble lagt frem onsdag.
Gråmarkedet
Slyngstad mener at Kina åpenbart har store utfordringer knyttet til sitt pengemarked. Årsaken til den kinesiske uroen er en kraftig kredittvekst hos bedrifter, som har tatt opp lån i det såkalte skyggebanksystemet.
– Alle ser at pengemarkedsrentene en gang iblant gjør hopp som er så store og vanskelige å forklare, at man tror det er et eller annet underliggende. Kjernen i kapitalmarkedet er pengemarkedet, og det er ofte der en ser problemene. Det var jo det som skjedde under finanskrisen i 2007.
– Er gjeldskrisen i Kina bekymringsfull?
– Det er vanskelig å få oversikt over den, hvor mye av opplåningen som ser ut til å ha foregått utenfor banksystemet i det noen kaller gråmarkedet. Tallene vi har for det markedet er ikke gode, og derfor er det veldig vanskelig å gjøre seg opp en kvalifisert mening om hva som egentlig skjer, svarer Slyngstad.
– Hvordan påvirker dette Oljefondet konkret?
– Den påvirkningen vi får fra Kina er først og fremst den effekten som Kina har på andre markeder, slik at det som skjer i Kina har betydelig effekt på resten av porteføljen. Mye av de utfordringene og den lave avkastningen, på fremvoksende markeder er tildels en konsekvens av utviklingen i Kina, sier Slyngstad.
– Tror du det vil komme en ny finanskrise?
– Det kan vi jo ikke vite, svarer han.
«Store forskjeller»
Konsernsjef Chris Rynning i det børsnoterte investeringsselskapet Origo i Beijing, påpeker at forskjellene på finanskrisen og gjeldsuroen i Kina er stor.
– Kina har bygd høye murer rundt pengemarkedet og økonomien, som gjør at konsekvensene av en eventuell kollaps først og fremst vil få ringvirkninger lokalt. Den kinesiske valutaen er ikke konvertibel, det vil si at den ikke kan veksles i annen valuta, slik at kapitalmarkedet i Kina er betydelig mer isolert, sier Rynning.
Han får støtte av sjeføkonom Stein Bruun i den norske delen av banken SEB.
– Likheten er det høye gjeldsproblemet, men det er vesentlige forskjeller her. I USA skyldtes det husholdningene, mens det i Kina er drevet av næringslivsektoren. Kineserne sparer mye penger, sier Bruun.
Råtne lån
Oljefondet kan tjene penger på gjeldskrisen i Kina. Ifjor kjøpte det aksjer i det kinesiske selskapet Cinda Asset Management for rundt én milliard kroner. Cinda har spesialisert seg på å overta råtne lån fra storbankene, og var blant selskapene som på slutten av 1990-tallet ble etablert for å håndtere Kinas dårlige lån.
– Jeg er overbevist om at dette er en bra investering fra Oljefondet, men ingen vet hva som skjuler seg under panseret. Ikke engang majoritetseieren, det kinesiske finansdepartementet kan ha oversikt over en så kompleks portefølje. Det vil komme noen tapsbomber i Cinda, men myndighetene vil aldri la det falle overende, sier Rynning.
Cinda er av fondets mindre investeringer med en verdi ved årets slutt på 1,6 milliarder kroner.
– Selskapet var med på oppryddingen av den forrige finanskrisen de hadde i Kina. I sånne situasjoner kan slike selskaper tjene penger, men det er ikke nødvendigvis tilfelle for de har selvsagt en lånebok fra tidligere. Den låneboken er ikke først og fremst fra det markedet som bekymrer investorene nå, det er fra historiske lån, sier Slyngstad.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.