Oljefondets tidvis utskjelte forvaltere sørget ifjor for at fondet dro inn rundt 90 milliarder kroner mer enn hva det hadde gjort om fondet hadde blitt forvaltet passiv.
- Vi er nesten tilbake igjen til nivået før krisen slo inn. Men det betyr samtidig at de to årene 2008 og 2009 ikke har vært noen store år, vi har kommet greit gjennom krisen, men med negativ avkasting i snitt. I normale år forventer vi jo en avkastning på fem til seks prosent, sa sentralbanksjef Svein Gjedrem på pressekonferansen i forbindelse med fremleggelsen av årsresultatet for oljefondet.
Oljefondet fikk mye kjeft i 2008, da fondets verdi raste med 630 milliarder kroner under finanskrisen.
Les også: -Den største finansielle katastrofen noensinne
I 2009 har fondet tatt igjen mye av det tapte, med en avkastning på 610 milliarder.
Oljefondet driver med såkalt aktiv forvaltning, det vil si at det meste av forvaltningen styres gjennom en referanseindeks fastsatt av Finansdepartementet, men at forvalterne i oljefondet i tillegg kan gjøre investeringer og vekting som ikke matcher indeksen perfekt.
Argumentet er at kunnskap og kompetanse skal gi oljefondet mer penger i kassen enn dersom det hadde drevet passiv indeksforvaltning.
Aktivt tapt
I 2008 sørget imidlertid den aktive forvaltningen for at fondet hadde en mindreavkastning på 3,4 prosentpoeng, altså gjorde det 3,4 prosentpoeng dårligere enn referanseindeksen.
Mange mente at forvalterne i oljefondet hadde for mye makt til å ta egne investeringsbeslutninger, og Finansdepartementet svarte med å vingeklippe Slyngstad, og innskrenket mandatet hans.
Les også: Vingeklipper Slyngstad
I alt utgjorde mindreavkastningen i 2008 rundt 70 milliarder kroner, det vil si at konsekvensen ved aktiv forvaltning var at fondet tapte 70 milliarder kroner mer enn det ville gjort dersom det hadde vært passivt forvaltet.
I 2009 utgjorde meravkastningen rundt 90 milliarder kroner, slik at oljefondet tjente markert mer på å ha aktiv forvaltning.
Det skjedde noe med utslaget
- Vi har kommet gjennom krisen på en okei måte, men det skjedde noe med utslaget i 2008 og 2009. Vi fikk mer utslag på grunn av den aktive forvaltningen enn risikomålene våre skulle tilsi, sier Gjedrem.
Mer- og mindreavkastningen kan sees i sammenheng med hvor mye det koster å drive den aktive forvaltningen. I 2008 hadde oljefondet forvaltningskostnader på rundt 2,2 milliarder kroner, i et år der forvalterne altså bidro til et mertap på 70 milliarder kroner.
I denne summen ligger det et honorarer til eksterne forvaltere på rundt 900 millioner kroner.
I 2009, da forvalterne dro inn 90 milliarder kroner ekstra til fondet, var totalkostnaden på 3,2 milliarder kroner hvorav 1,8 milliarder gikk til honorarer til eksterne forvaltere.
Snittet taler for seg
Ser man til sammenligning på snittet siden fondet startet, har meravkastningen vært på 0,25 prosentpoeng per år som følge av aktiv forvaltning, mens snittet på forvaltningskostnader har ligget på 0,10 prosentpoeng.
Dermed har den aktive forvaltningen gitt 0,15 prosentpoeng mer i avkastning per år.
Det må sees i sammenheng med at en passiv forvaltning, ifølge oljefondet, hadde gitt en netto mindreavkastning per år på 0,10 til 0,15 prosentpoeng.
- Det er vår vurdering at en passiv tilnærming til operative beslutninger er et alterntiv uten god teoretisk eller praktisk begrunnelse. Den operative forvaltningen består av et stort antall løpende beslutninger som hver som har stor økonomisk konsekvens. Alle beslutningene må tas på et informert og analytisk grunnlag som innenfor gitte rammer søker å oppnå høyest mulig avkastning i forhold til referanseporteføljen, skriver oljefondet i sin årsrapport.
Les også: Dro inn 613 mrd (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.