Nå kommer de langsiktige konsekvensene av Deepwater Horizon-ulykken i april i fjor: Et helt nytt sikkerhetsregime.
Både amerikanske myndigheter som var direkte berørt av ulykken, og EU, som har liten erf#229 med oljeindustri, kommer trolig med forslag til helt nye regelverk for offshoreindustri i løpet av noen måneder.
- Det Norge, Storbritannia og Nederland er litt bekymret for, er at EU skal lage regler for oljevirksomhet som de har lite erf#229 med selv, sier Knut Ørbeck-Nilssen, direktør i Det Norske Veritas (DNV).
- Trodde ikke på det
Da EU-kommisjonen startet dette arbeidet like etter ulykken i Mexicogulfen, trodde industrien at det kom til å roe seg, og dermed ikke bli noe av. Et forslag om boreforbud ble avvist. Men nå er det klart at EU gjør alvor av ideen om å utvikle et felles regelverk. Og når det kommer blir også Norge omfattet.
- Men industrien håper at det er den erf#229en som er gjort på norsk, britisk og nederlandsk sokkel som kommer til å være førende, og at det EU gjør er å sikre at gode regler fra Nord-Europa, også vil gjelde for Sør-Europa. Men dette vet man ikke. EU er en kompromissmaskin og det er vanskelig å vite hvor det ender, sier Ørbeck-Nilssen.
Han har jobbet med en rapport som sammenligner norsk og amerikansk regelverk, og DNV har fått oppgaven med å undersøke katastroferiggens ødelagte utblåsningsventil.
- Hver gang det har vært store oljeulykker, har vi fått fundamentale endringer i sikkerhetsregelverket. Det skjer nå også, sier han.
Globale sikkerhetsregler?
I tillegg til å endre amerikanske regler har presidentkommisjonen sagt at de ønsker seg globale regler, blant annet for oljevirksomhet i arktiske strøk.
- De ønsker en bedre samling av ”best practice” fordi de ser at ulykker i for eksempel Mexicogulfen har konsekvenser også langt unna, forklarer Ørbeck-Nilssen.
Den foreløpige myndighetsrapporten etter ulykken er lagt frem. Den endelige versjonen kommer etter at DNV er ferdig med utblåsningsventilen 31. mars. Regelendringene som signaliseres i den foreløpige rapporten, er i overraskende høy grad påvirket av reglene i Nordsjøen, mener Ørbeck-Nilssen.
- Det kan komme tekniske krav som vi ikke vet om ennå, som også implementeres i norsk og britisk regelverk, men foreløpig ser det ut som om amerikanske myndigheter har tatt mye læring fra Nordsjøen.
Les om forskjellene mellom norsk og amerikansk sokkel her .
- Tar tid å komme igang igjen
Etter ulykken ble all virksomhet på dypt vann i Mexicogulfen stoppet opp. Det er 13 selskaper som kan starte opp igjen nå, etter at moratoriet (boreforbudet) ble opphevet. Forutsetningen er at de oppfyller de nye kravene fra amerikanske myndigheter. Det er foreløpig ingen som har startet opp igjen.
- Det er ingen som har gått gjennom dette før, så det selskapet som går først kommer til å bruke tid. Og det er helt sikkert selskaper som har startet godkjenningsprosessen, men det vet vi foreløpig ikke noe om.
- Man vet jo at det er veldig dyrt å la hele organisasjonen vente – når ingen begynner, betyr det at regelverket gjør det enda dyrere å sette i gang?
- Nei, det tror jeg ikke. Regelverket kommer ikke til å gjøre boring økonomisk uattraktivt. Men det er nok noen detaljerte krav som er kommet som går direkte inn på hvordan man borer og designer brønner, forhold som har direkte med Macondo å gjøre. Og selskapene er interessert i å oppfylle kravene.
- Et vilt sikkerhetsmarked
Mens det på norsk sokkel kreves beredskapsplaner som en del av oppstarten av et felt, har ikke det vært vanlig i USA eller i Australia som hadde en stor ulykke i 2009.
Et norsk selskap som har fått en flying start i USA etter ulykken er lille Add Wellflow. Selskapet hjalp BP etter ulykken og startet i høst opp et eget Houston-kontor. Nå jobber de intenst med rekruttering.
- Vi ser at markedet for sikkerhetsløsninger, og særlig for beredskapsplaner, i USA er i kraftig vekst. Aktører vi snakker med mener det bare er de største oljeselskapene som har råd til å sette i gang, fordi beredskapsplanene er blitt så dyre. De få aktørene som leverer slike planer har kunnet øke prisene på grunn av markedsutviklingen, sier Morten Haug Emilsen, som er på Offshore Strategikonferansen i Stavanger.
Han understreker at beredskapsplaner uansett utgjør en forsvinnende liten andel av bore- og brønnkostnader.
- Beredskapsplaner er rådgivning for å hjelpe selskapene med å forstå og håndtere risiko. Dette er fundamentalt for å levere på integritet, sikkerhet og miljø, og det blir feil å fokusere på kostnadene ved beredskapsplaner, sier han.
Les også:
Intervju med Morten Haug Emilsen om arbeidet med BP: - Det viktigste jeg har skrevet
og Hans Henrik Ramms syn på beredskapsindustrien: Slik kan Nord-Norge få sin del av oljeeventyret
og
<b>Formelen som avgjør Lofotendebatten</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.