De hadde egentlig gitt opp. Norges geologiske undersøkelser så ut til å få rett i sin spådom fra 1958: Man kan se bort fra muligheten for at det skulle finnes kull, olje eller svovel på kontinentalsokkelen langs den norske kyst.
Oljeselskapene hadde kvernet rundt i kontinentalsokkelen siden 1966, men hadde ikke funnet noe å skrive hjem om. Nå hadde det lille selskapet fra Oklahoma mest lyst til å stikke hjem igjen. Men norske myndigheter pekte på boreforpliktelsene, og tvang selskapet til å bore ett hull til. Dessuten hadde ikke Phillips noe annet sted å gjøre av leteriggen.
Så, plutselig: Lille julaften 1969 gikk budet til Industridepartementet: Phillips hadde truffet på veritable oljerikdommer lengst nedi spissen på den norske kontinentalsokkelen. Norge var blitt et oljeland.
All tid siden julaften 1969 har danskene ergret seg over de dårlige grenselinjeløsningene en påstått beruset utenriksminister kom frem til i forhandlingene med Jens Evensen tidlig på 60-tallet.
All tid siden har nordmenn tilsynelatende levd i det lykkeligste av alle lykkeland, men i smug stilt spørsmålet: Hva ville Norge vært uten oljen?
Vi ville vært betydelig fattigere.
Steinar Holden, professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo, gir klart svar.
Det er vanskelig å være uenig. Oljen reddet oss fra nedgangen i skipsfartsindustrien på begynnelsen av 70-tallet. Den pumpet opp sykepleiere, leger og offentlig ansatte i et vanvittig tempo og har gitt oss, som et av få land, en enorm offentlig finansformue i petroleumsfondet.
Likevel: Norge har aldri fått noe Ericsson eller Nokia. I stedet har vi visst sløve elever med overdreven tro på egne ferdigheter, ifølge den ferske Pisa-undersøkelsen. Gründere skal også ha vondt for å lykkes her til lands, om de da ikke driver med matvarer. Langt flere nordmenn satser på kjapp vei til rikdom: Lotto, travbanen eller T5PC.
Selv den største askeladden av alle norske askeladder Stein Erik Hagen har klaget på askeladdmentaliteten. BI-professor Arne Jon Isachsen har gått grundigere til verks og skrevet bok med tittelen Hva gjør oljepengene med oss? . Det dystre svaret står bak på omslaget: Historien viser at oljerike land på lengre sikt får svakere økonomisk vekst enn andre land . Kjapt gjengitt: Oljen gjør oss så late at det over tid spiser opp hele gevinsten av de ekstra oljeinntektene.
Det er veldig vanskelig å undersøke en slik hypotese. Men også utenom oljen har vi et høyt produktivitetsnivå, så det er lite som støtter hypotesen, sier Holden.
Han tror ikke oljen har gått oss til hodet og sivet inn øregangene ennå. Da er det kanskje håp. Norge var nemlig ikke et fattig og ubrukelig land før oljen. På slutten av 1800-tallet var nordmenn rikere per hode enn svenskene, ifølge historiker Francis Sejersted. Og Norge tjente ikke noe på å være oljenasjon før sent på 80-tallet. Først da overgikk inntektene investeringene.
Nå surkler pengene inn, og Norge vil fortsatt være oljenasjon i 50 år, og gassnasjon i 100 år. Dessuten skal inntektsstrømmene fra oljen aldri stoppe opp. Vi skal i teorien høste avkastning fra petroleumsfondet til evig tid. Det kan være vanskelig å tro. Likevel: NHO-president og Statoil-topp Erling Øverland iler til med trøst:
To tredjedeler av nasjonalformuen sitter oppi her, sa han på en oljekonferanse nylig, og pekte på sitt eget hode.
Holden tror også at Øverlands hode, og andre norske hoder, er viktigere enn norsk olje. Dessuten: Vi har en sterk likhetstradisjon, et ryddig samfunn og et jevnt godt utdanningsnivå i likhet med resten av Skandinavia.
Og: Hvis man først skal ha en nasjonal pensjonsforsikring, er det kanskje bedre å sitte med olje enn utenlandskeide bilfabrikker eller høykostprodusenter av mobiltelefoner?(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.