Akkurat nå er det 16 pågående utbygginger på norsk sokkel og åtte brønner under boring. De siste årene har funnene av Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen og det nydøpte Johan Castberg i Barentshavet gitt optimisme. Funnene er resultatet av en langvarig opptur og mye leting. Men selv om funnene er store, holder de ikke produksjonen oppe mer enn ti-femten år. I 2040 skal halvparten av norsk olje produseres i områder som i dag ikke er åpnet for oljevirksomhet.
- Uten nye betydelige funn vil produksjonen falle og verdiskapningen reduseres ut over 2020-tallet, skriver Olje- og energidepartementet i Stortingsmeldingen om åpningen av deleinjeområdet i Barentshavet. Det var første gang nye områder ble åpnet siden 1994.
- Hvis ikke vi finner mer olje og gass får vi et drastisk fall i produksjonen og litt ut på 2030 tallet vil den være godt under halvparten av hva den er i dag, sier Lars Eirik Nicolaisen, partner i Rystad Energy.
Hvis oljen fortsatt skal sikre norsk velferd må den ekstraordinære investeringsboomen på sokkelen fortsette.
Uoppdaget og uåpnet
- Det som opprettholder produksjonen utover 2025 er uoppdagede ressurser. Det er klart at man må lete for å finne de ressursene. Letingen må fortsette for at vi skal holde produksjonen i slutten av vår analyseperiode. Og lenger frem i tid er det enda viktigere, sier Jan Bygdevoll, direktør for prognoser analyse og data i Oljedirektoratet.
Også rådgivningsselskapet Rystad Energy gjør estimater for fremtidig produksjon. Partner Lars Eirik Nicolaisen understreker at alle estimater for fremtidig produksjon er usikre, og at usikkerheten øker jo mindre vi vet om geologien der det skal letes.
- Jeg tror ikke sjansen er så stor for at vi finner så mye mer i de «modne» områdene at viktigheten av de uåpnede områdene blir mindre. Man kan derfor relativt sikkert si at oljefremtiden – i det lange løp – ligger i de ikke-åpnede områdene. Etter siste ressursoppdatering for Barentshavet sørøst, er Barentshavet den provinsen man forventer mest funn i fremover, sier Nicolaisen.
Store investeringer bak funn
Oljedirektoratets estimater for fremtiden til det norske oljeeventyret viser stadig lenger periode med høy produksjon. Det varslede fallet i produksjon og inntekter blir stadig utsatt. Ressursanslag går nå frem til 2030.
Bygdevoll understreker at den høye produksjonen på norsk sokkel nå ikke kommer av feilslåtte anslag tidligere, men store investeringer de siste årene både i eksisterende olje- og gassfelt som Ekofisk og Valhall, i leting og i nye utbygginger - både selvstendige som Asta Hansteen og Skrugard og mindre satelittfelt som Statoils hurtigutbyggingsprogram.
Inkluderer Lofoten
Mens miljøvernminister Bård Vegard Solhjell fra SV og oljeminister Ola Borten Moe fra Sp krangler om det er klima eller kunnskapsnivå som er årsaken til at Jan Mayen ikke er foreslått åpnet i denne omgang og Arbeiderpartiets oljetilhengere har vunnet frem med konsekvensutredning i Lofoten og Vesterålen, regner Oljedirektoratet på mulighetene for norske oljeinntekter i fremtiden. Når alle ressuser tas med kan vi opprettholde stabil produksjon i minst fem år til, hvis planlagte investeringer ikke gjøres innen den tid vil produksjonen falle.
I Oljedirektoratets anslag for fremtidige kjente ressurser er Lofoten og Vesterålen tatt med. Som grunnlag for alle analyser direktoratet gjør, er at all olje og gass som finnes blir utvunnet. Etter nyttår kommer nye anslag der også Jan Mayen og delelinjeområdet i Barentshavet Sørøst er med.
De uåpnede områdene er dårlig kartlagt, så her er den geologiske risikoen størst. I tillegg er det en risiko knyttet til om områdene blir åpnet, men Lars Eirik Nicolaisen mener industrien vil få nye områder å jobbe i.
- I mine øyne er det halt naturlig at vi er «eksponert» mot høy andel ikke-oppdagede ressurser for produksjon på 2040 tallet, og jeg mener det finnes både oppside og nedside til de estimatene som er offentliggjort. Jeg tror disse sensitivitetene primært ligger knyttet til den geologiske risikoen, sier Nicolaisen.
Avhengige av gasspris
Om det er Barentshavet som er norsk velferds redning, mener oljedirektoratet at det er vanskelig å fastslå.
- Ut over 2030 er det vanskelig å si hva som skjer. Oljevirksomheten vil nok da være spredt, avhengig av at man gjør bra funn nordover. I Nordsjøen har vi Ekofisk, Troll og Johans Sverderup som kommer til å produserer i alle fall til vi som jobber nå blir pensjonister.
Og selv om alle investeringer skulle gå etter planen vil inntektene falle, fordi det blir mer billig gass og mindre dyr olje. Barentshavet har hittil gitt mest gass, men på Skrugard ble man overrasket av olje.
- Og så har vi har sagt at det ser ut som om det er mest gass å finne i Barentshavet Sørøst, men før man har lett og fått det bekreftet blir det veldig mye antagelser. Det er stor usikkerhet og veldig ofte finner man jo en blanding, sier Bygdevoll.
Les også:
<b>Den norske olje- og gassformuen økte nettopp med 15 prosent</b>
<b>- Oljen kan vare i 300-500 år til</b>
Fra 2011: Åpner for gigantvekst i Norges oljeproduksjon