- Jeg tror ikke oljeprisen vil forbli så lav som den er nå, men det er stor usikkerhet om den kommer så veldig mye høyere, sier professor Ragnar Torvik ved NTNU.
Han er én av 25 økonomer som har svart på DNs undersøkelse om utsiktene for 2016.
Les alt om hvor billig det blir å låne penger, hvordan lønnsutviklingen blir og hvordan arbeidsledighetene utvikler seg - ifølge ekspertene:
25 norske økonomer om 2016
(DN pluss)
På ett av spørsmålene ber vi økonomene peke ut de tre viktigste usikkerhetsfaktorene for norsk økonomi neste år. På en suveren førsteplass kommer oljeprisen, som alle peker på.
17 trekker frem oljeprisen som den aller viktigste, mens seks plasserer den på annenplass og to gir den en tredjeplass.
På spørsmål om hva oljeprisen blir ved utgangen av 2016, har Torvik svart 50 dollar. Alle de andre spurte venter også at prisen vil være høyere enn dagens nivå under 40 dollar. Noen tror på en pris rundt 60 dollar, mens de fleste er enige med Torvik om at den vil ligge rundt 50 dollar per fat.
Oljefondet kan krympe
Ifølge Torvik er usikkerheten om oljeprisen særlig knyttet til utbredelsen av skiferolje og -gass, og hvordan Saudi-Arabia svarer på utsiktene til en slik spredning. Han mener Saudi-Arabias strategi kan være å holde egen produksjon høy for å få solgt mest mulig før det kommer mer skiferolje på markedet. Han påpeker at det er store reserver av skiferolje og -gass i blant annet Russland og Kina.
Samtidig påpeker Torvik at oljeprisen påvirker norsk økonomi på flere måter.
- Med en oljepris på 40 dollar er hoveddelen av planlagte utbygginger ulønnsomme. Da kan i oljeinvesteringene fortsette å falle.
- Så er oljeprisen selvfølgelig viktig for det offentliges inntekter. Med den oljeprisen vi har sett nå, kan petroleumsfondet kankje være på toppen. Hvis oljeprisen blir liggende på så lave nivåer vil det ikke bli særlig tilførsel til fondet. Tross alt bruker vi ganske mye oljepenger allerede, samtidig som avkastningen blir beskjeden fremover, sier Torvik.
Flyktninger og Kina
Den andre usikkerheten nesten alle peker på, er utviklingen i verdensøkonomien.
Ni av økonomene peker på verdensøkonomien som den nest viktigste, mens syv mener det er den tredje viktigste usikkerhetsfaktoren.
Torvik mener det særlig er utviklingen i Kina som skaper usikkerhet.
På tredjeplass kommer usikkerheten knyttet til strømmen av asylsøkere.
Ti av økonomene peker på asylstrømmen som en av de tre viktigste usikkerhetene.
- At anslagene sier at det vil komme mellom 10.000 og 100.000 viser hvor vanskelig det er å predikere, sier Torvik.
Seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB markets er blant dem som tror det kan komme ganske mange. Han påpeker at de neppe kommer ut i arbeidsmarkedet i 2016, men at de vil få betydning for utviklingen i arbeidsledigheten særlig fra 2018.
- I anslagene for arbeidsledigheten har vi lagt til grunn at antall asylsøkere øker mye. Det er personer som begynner å komme ut i arbeidsstyrken særlig i 2018 og 2019. Det er med på å dra ledigheten opp. Uten det bidraget tror jeg arbeidsledigheten nådd toppen i 2018, men isteden fortsetter den å øke i 2019. Vi har ikke prognoser lenger enn til 2019, så vi har ikke sagt noe om hva som skjer etter det, men antagelig er 2019 toppen for arbeidsledigheten, sier Aamdal.
En fjerde usikkerhetsfaktor som mange peker på, er kronekursen.
Mens de fleste økonomene regnet med at kronen skulle styrke seg gjennom 2015, har den svekket seg markert. Svakere krone innebærer en bedring av den kostnadsmessige konkurranseevnen, noe som hjelper både eksportindustrien og reiseliv og andre næringer som konkurrerer på hjemmemarkedet.
Les også:
Se ansiktsforvandlingen
Smittet av «hyttegalskapen»
(DN pluss)
Dette er Norges dyreste fritidseiendommer
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.