16 land som sliter i oljeprisfallet

Kredittvurderingsbyrået Moody’s slapp denne helgen en rapport om 17 oljeeksporterende land, som tyder på svært tøffe tider fremover for land som er avhengige av oljeinntekter for å få statsfinansene til å gå opp (se faktaboks).

Norge er det eneste av de 17 landene som oppnår trippel A-status med stabile utsikter, hos Moody's.

- Vi visste på forhånd at 70-140 dollar fatet var break-even for en del oljeproduserende land. Når oljeprisen nå er 40, går det ikke rundt. Når Moody’s nå kommer med disse oppdateringene, påpeker de det som allerede er tydelig: selvfølgelig er det svekket motstandsdyktighet blant disse landene, sier sjef for kredittanalyse i Swedbank, Pål Ringholm.

• BAKGRUNN: Norge går fri av oljesmellen

- Dype konsekvenser

«Oljeprisfallet har betydelige, og i noen tilfeller nokså dype, konsekvenser for økonomisk vekst og statsregnskaper i land som i stor grad avhenger av olje- og gassinntekter», heter det i den ferske rapporten

Moody’s skriver videre at «på grunn av viktigheten vi tillegger økonomisk og finansiell styrke, tror vi at kredittprofilene til disse oljeeksportørene er under økende press. 

Rapporten kommer etter at Moody's reviderte ned sine oljeprisanslag til 33 dollar fatet i 2016, 38 dollar fatet i 2017, og en svak økning til 48 dollar frem til 2019.

- Det siste året har det knapt gått en dag uten en oljerelatert nedgradering av noe slag. Det er naturlig når råvareprisene faller som de gjør, sier Ringholm.

Tildeles søppelstatus

Flere av landene som nå vurderes av Moody's er allerede tildelt såkalt søppelstatus, eller er på randen til det.

Det kan være alvorlig for et lands økonomi å bli tildelt søppelstatus, ettersom det fører til høyere lånekostnader i verdens kredittmarkeder og utenlandske investorer blir mindre villige til å plassere penger i landet.

- Hvis verdens kapitaliser vurderer deg til å ikke være god nok, kan det være alvorlig, understreker Ringholm.

Det er særlig fremvoksende økonomier som ifølge Moody’s ligger an til å slite tyngst fremover.

Valutastrategien avgjør

Valutapolitikken til de ulike landene vil avgjøre hvordan de blir påvirket av oljeprisfallet, sier sjefanalytiker Anders Svendsen i danske Nordea Markets.

- Oljeeksportørene med fleksible valutakurser er ikke i en like risikofylt situasjon. Landene med låste valutakurser vil derimot fortsette å lide fremover, påpeker Svendsen.

Oljeeksporterende land som har en helt eller delvis flytende valutakurs, vil kunne veie opp for oljeprisfallet i dollar ved en devaluert valuta. De landene som har festet sin valuta til dollaren vil derimot ikke kunne veie opp for oljeprisfallet.

Svendsen trekker frem to eksempler på dette:

Russland har sett sine oljeinntekter falle i dollar, men ettersom den russiske rubelen har falt betydelig i verdi veier det noe opp for oljeprisfallet. Det er fordi de da tjener mindre målt i dollar, men opprettholder inntektsnivået noe mer målt i lokal valuta.

- Det faktum at fleksible valutakurser er såpass utbredt blant oljeprodusenter har muligens bidratt til at landene har klart å opprettholde en så høy produksjon i lang tid.

Saudi-Arabia har på den andre siden låst sin valuta til dollaren, som betyr at oljeprisfallet er like stort både målt i dollar og lokal valuta.

- Ettersom Saudi-Arabia trenger en oljepris på 96 dollar fatet for å balansere budsjettet, kommer de til å få et enormt underskudd som følge av oljeprisfallet. Alternativene blir å kutte pengebruk, øke skatter eller ta opp store lån, som alle er løsninger som vil være dårlig for økonomien, i hvert fall på kort sikt, sier Svendsen.

Lavere oljepriseffekt

Da oljeprisen først begynte å falle i 2014, ventet mange at lave oljepriser ville føre til økt global økonomisk vekst, som igjen ville føre til økt oljeetterspørsel og presse prisene opp igjen.

I dag er oljeprisen omtrent 40 dollar fatet; verdensøkonomien har ikke tatt seg opp like mye som blant annet Verdensbanken og Det internasjonale valutafondet hadde sett for seg.

- En nedgang i oljeprisen ventes å ha en positiv effekt på den globale veksten fordi oljeprodusentene skal kunne bruke sine finansielle reserver til å møte prisene med lavere sparing, mens importlandene får en gevinst gjennom lavere etterspørsel, sier sjeføkonom Øystein Dørum i DNB Markets til DN.

På den måten vil oljeprodusentene kunne opprettholde sin økonomiske aktivitet, mens lavere oljepriser vil føre til en gevinst og økt økonomisk vekst for land som importerer olje.

- Den effekten er mye mindre nå enn det den var tidligere, sier Dørum og peker på tre grunner til det:

• Flere produsentland ikke har kunnet opprettholde sin økonomiske aktivitet ved å spare mindre eller kutte i reservene sine. Mange land har måttet heller måttet kutte i budsjetter og redusert den økonomiske aktiviteten.
• Importlandene bruker mindre energi og bruker den mer effektivt.
• En annen gevinst av oljeprisfallet kan generelt sett være lavere inflasjon og dermed lavere renter, som kan bidra til vekst. Det har heller ikke så mye effekt, når importlandene flest skraper gulvet med rentenivåene.

Følg markedet på DN Investor

Les også: Riggeier vurderer rettssak mot Statoil

Norge får skryt og høyeste kredittvurdering

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

Frykter Statoil vurderer masseutflytting

Britiske oljeprodusenter diskuterer samarbeid (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Se DNtv: Selger blåbærteknologi for over en halv millard til tyske kjøpere