Den konvensjonelle oppfatningen blant økonomer og andre prognosemakere er at lavere oljepriser er bra for verdensøkonomien.
Årsaken er at billigere olje innebærer en omfordeling fra et fåtall oljeproduserende land til de fleste andre land som er avhengige av å kjøpe olje.
Det stimulerer veksten fordi folk får mer penger til overs når tanken er fylt opp og bedrifter får lavere kostnader. Med høyere oljepriser ville en god slump av disse pengene i stedet blitt saltet ned i fond som det norske Oljefondet.
Sommerens og høstens oljeprisfall førte også til pen kurstigning på internasjonale børser. Etter det siste Opec-møtet 27. november, er oljen blitt billigere i en rasende fart. Samtidig vitner fallende børser om at investorene er blitt mer pessimistiske.
Flere forklaringer på oljeprisparadokset verserer.
For det første er det avgjørende hvorvidt fallet i oljeprisen skyldes økt tilbud eller sviktende etterspørsel. Handler det om sviktende etterspørsel fordi veksten er på vei ned, er det ikke så underlig at investorene selger aksjer.
Selv om omfordelingen fra produsenter til konsumenter blir like stor, er det ikke sikkert at den økonomiske effekten blir det.
Stephen King, sjeføkonom i storbanken HSBC, tror ikke fallet i oljeprisen vil gi noe oppsving å snakke om. Ifølge King handler det vel så mye om sviktende etterspørsel i eurosonen, Japan og Kina som en økning i tilbudet av olje. «Det finnes mange situasjoner der fallende oljepriser bare er symptomer på en mer grunnleggende sykdom», argumenterer King, ifølge Financial Times.
En annen faktor er at olje handles i dollar, og at dollarkursen har styrket seg mot andre valutaer. Det fjerner ikke den positive effekten av lavere priser, men den blir mindre.
Selv om lavere oljepriser i seg selv er bra, har prisen falt så mye på kort tid at enkelte peker på at den geopolitiske usikkerheten har økt. Russland, der lavere oljepris lager et gigantisk hull i budsjettene, satte igår opp renten til 17 prosent i et forsøk å stabilisere valutamarkedet. Selv om de fleste vestlige land ser strategiske fordeler i et økonomisk svekket Russland, er det en ubetinget fordel at den kjernefysiske stormakten henger sånn noenlunde sammen.
Et fjerde forhold er spekulasjoner om hva det bratte oljeprisfallet betyr for kredittmarkedet. Mange av de amerikanske skiferoljeprodusentene har finansiert seg med høyrisikabel obligasjonsgjeld. Ifølge investeringsbanken Barclays utgjør olje og gass 16 prosent av høyrisikogjeld og 45 prosent av gjeld utstedt det siste året. Fortsetter oljeprisen nedturen, kan det komme en bølge av konkurser i dette markedet, noe som kan smitte over på andre markeder.
Selv om det finnes mange ting å bekymre seg for, er det fortsatt gode grunner til å tro at lavere oljepris er bedre enn høyere oljepris for veksten i verden. DNB Markets, som igår la frem nye prognoser, anslår at effekten varierer fra 0,6 prosentpoeng i økt BNP-vekst i USA til nærmere null i Kina.
For Norge er ikke lave oljepriser gode nyheter. Norske boliglånskunder kan riktignok glede seg over enda lavere renter, men for en del av dem blir nok den gleden overskygget av at de mister jobben. Ifølge DNB vil arbeidsledigheten stige fra dagens 3,5 til 4,4 prosent i 2017.
Kronekursen var denne uken på samme nivå mot euro som den var på samme tidspunkt i 2008, da økonomien i mange vestlige land var i fritt fall.
Da fulgte en mild norsk konjunkturnedgang og en brutal økonomisk nedtur utenfor Norges grenser. Denne gangen er det grunn til å være mer optimistisk på vegne av veksten ute enn hjemme.
Les også på DN.no:
Dyrere å realisere Spania-drømmen
Dobbelt så mange utenlandske servitører (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.