I nesten ett år har oljeprisen stort sett holdt seg mellom 100 og 120 dollar etter at den nådde rekordhøye 149 dollar i 2008.
I skrivende stund ligger oljeprisen på rundt 113 dollar fatet. Likevel nærmer oljeprisen seg all time high i Europa. For målt i euro koster nordsjøoljen nå rundt 89 euro per fat. Til sammenligning var rekordprisen på olje fra 3. juli 2008 på 93,07 euro fatet.
Det innebærer at Europa for tiden opplever en oljepris-boom som kan sende kontinentet i en egen oljekrise, i en periode med allerede store økonomiske problemer. Årsaken til det sær-europeiske problemet er at oljeprisen og euro/dollar ikke lengre korrelerer. Tidligere styrket eller svekket de to seg i henhold til hverandre, men den siste tiden har euroen utviklet seg i en helt egen retning.
- Dollaren har styrket seg en god del og oljeprisen har ikke falt. Dermed får vi dette bildet, forklarer oljeprisanalytiker Torbjørn Kjus i DNB Markets til DN.no.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Enda vanskeligere
- Hvilke konsekvenser får dette for Europa, kan den høye oljeprisen spille inn på EU-krisen og gjøre det verre å komme tilbake?
- Ja, det kan det åpenbart gjøre. Det er en veldig skjør situasjon og en oljepris nær rekordnivå bidrar kun negativt. Det gjør det enda vanskeligere for økonomien i Europa, sier Kjus.
De vanskelige forholdene i Europa kan igjen slå ut i oljeprisene. USA regnes som verdens største oljeforbruksnasjon med Kina som nest største forbruker. Men ser man Europa som én blokk, er den europeiske etterspørselen større enn i Kina. Slik sett er Europa verdens nest største forbruker av olje og slår de høye oljeprisene inn på forbruket, kan det få konsekvenser på verdensmarkedene.
Nummen av avgifter
Så langt har oljepriser nær rekordnivåer hatt lite å si for forbruket. Det skyldes i stor grad at de fleste europeiske land høye avgifter på bensinprisen.
- De høye drivstoffavgiftene på pumpeprisen beskytter oss litt. Forbrukerne i Europa har allerede et høyt smertenivå, så man får ikke sjokkeffekten som man får i andre land, sier Kjus.
I mange land - som USA og Kina - hvor man har ingen eller lave drivstoffavgifter, koster bensinen rundt fem kroner literen. Det er billig, men det betyr at 10 eller 20 prosent økning i den internasjonale prisen, også betyr 10 eller 20 prosent økning i pumpeprisen bilistene må betale.
Men i Norge og de fleste europeiske land er bensin- og dieselprisene kunstig høye på grunn av avgifter. En prisøkning på 10 eller 20 prosent av den femmeren bensinen egentlig koster, spiller mindre rolle når myndighetene i tillegg har lagt på bensinprisen med 6-7 kroner i avgifter.
- Hvis oljeprisen stiger med 25 dollar, så stiger bensinprisen kanskje bare fra 13 til 14 kroner literen, så vi merker ikke så mye til det. Det er tilfelle i mange av de store landene i Europa, som Tyskland, Frankrike, Storbritannia og så videre, forteller Kjus.
- Og historien har vist at det må et visst prissjokk til for at oljeprisøkninger skal få en stor effekt på oljeetterspørselen. Det så vi i oljekrisene i både 1974 og 1979. Da fikk forbrukerne et sjokk ved at oljeprisen hoppet henholdsvis 250 prosent og 125 prosent. Vi har ikke vært i nærheten av slike sjokk senere, og det gjør at effekten for oljen sin del ikke blir så sterk med mindre den slår ordentlig inn for konsumentene. Prisendringene vi merker, blir ikke så store, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.