- Jeg kommer nok til å være enda mer aktiv i dagene som kommer - men jeg kjøper ikke bare for å kjøpe. Det skal føles riktig, sier Hans Marius Vestheim (25), som er på jakt etter sin første bolig.
Men den nyutdannende økonomen føler et visst tidspress.
I begynnelsen av desember gjorde Finanstilsynet det klart at heretter skulle bankene kreve minimum 15 prosent egenkapital ved boligkjøp. Tidligere var kravert om minimum 10 prosent gjeldende regel.
Men de som, i likhet med Vestheim, fikk finansieringsbeviset i hånden før Finanstilsynet strammet til, har en klar fordel i de seks månedene finansieringsbeviset er gyldig.
For storbankene Nordea og DNB bekrefter at lånebevis gitt med de gamle betingelsene fortsatt gjelder.
- Finansieringsbeviset mitt på 90 prosent av boligens verdi er gyldig frem til 15. februar. Jeg er fristet til å benytte det, for alternativet er at jeg må spare opp 5 prosent ekstra egenkapital, sier Vestheim.
- Vårt lånerettsbevis gjelder for seks måneder. Så fikk du det utstedt i høsthalvåret 2011, mens det fortsatt var kravet om ti prosent egenkapital som gjaldt, så har du et godt kort på hånden for å si det sånn. Kommer du i dag og skal ha det samme beviset er jo kravet til sparebeholdningen økt til 15 prosent, sier forbrukerøkonom Christine Warloe i Nordea til DN.no.
- Tar lang tid å spare opp 100.000
Vestheim er likevel heldig, for han har medlåntaker hjemmefra, og har muligheten til å kjøpe noe for 2-3 millioner kroner. Men har han ikke kjøpt bolig innen neste onsdag, må han enten fire på kravene, eller begynne å spare opp mer egenkapital, og håpe at boligprisene ikke rykker ytterligere fra.
- På et overordnet nivå synes jeg strengere lånekrav er veldig fornuftig med tanke på risikoen bankene påtar seg. Men hvis jeg skal tenke på meg som enkeltperson er det ikke gunstig overhodet. Det gjør det vanskeligere å komme inn på markedet. Å spare opp 100.000 kroner tar lang tid for en som er nyansatt, kombinert med at man skal nedbetale studiegjeld, sier Vestheim.
- Blir kjempefrustrert
- Våre kontorer melder at tendensen til at veldig mange unge må vende seg mot foreldrene for å tilfredsstille finansieringskravene finansiering forsterkes som en konsekvens av de nye reglene. Mange foreldre stiller gjerne som medlåntakere eller som realkausjonister, sier Christine Warloe i Nordea, som påpeker at private lån og forskudd på arv også forekommer for å få lånet i havn.
- Flere kunder har vært i møte hos oss tidligere og fått beskjed om 10 prosent egenkapital. Når vi nå møter dem med krav om 15 prosent, så er det klart de blir kjempefrustrert, sier Warloe.
Warloe mener Vestheim forholder seg fornuftig til «tidsfristen».
- Det er et poeng å prøve å utnytte det at han har fått finansiering på et lavere egenkapitalkravnivå - men ikke for enhver pris. Til det er transaksjonskostnadene med et eventuelt feilkjøp for store. Det er også en fare for at man strekker seg for langt i en eventuell budrunde fordi man har en «tikkende klokke» som ikke de andre budgiverne har. Når det er sagt, er det ikke noe å nøle med hvis det rette objektet skulle dukke opp innen fristen. Utsikter til fortsatt vekst i boligmarkedet er en ekstra grunn til å raske på, mener Warloe.
Les mer om privatøkonomi:
Dette driver den norske boligprisboomen
Fikk ikke solgt - satte opp prisen
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.