- Det vil føre til en fullstendig forandring av energisystemet, sier Terje Osmundsen fra scenen på oljemessen ONS i Stavanger tirsdag.
Konserndirektøren for forretningsutvikling i Scatec Solar snakker om vekstprognosene for solenergi. Han taler ikke akkurat til sine egne. Går det slik Osmundsen tror, ser nemlig ikke fremtiden så lys ut for oljebransjen.
Scatec Solar skaffer finansiering, utvikler og sitter som deleier solenergiparker over hele verden. Det Oslo Børs-noterte selskapet var først ut med slike parker i Sør-Afrika, Honduras og i Jordan. Og i USA har selskapet blant annet fått med seg søkemotorgiganten Google som partner.
Flytter makt
- Det vi står overfor nå er en transformasjon av energisystemene hvor makten flytter fra et sentralisert styrt energisystem til millioner produsenter av energi, sier Osmundsen til DN.
Han viser til at 1,5 millioner husholdninger i Australia har installert solcellepaneler bare i løpet av de siste tre-fire årene.
I dag står solenergi for rundt 1,5 prosent av den totale elektrisitetsproduksjonen. Om mindre enn 15 år kan andelen være rundt 30 prosent, spår Osmundsen.
Forutsetningen er at kostnaden ved å installere ny kapasitet fortsetter å falle med 20 prosent for hver gang kapasiteten dobles. I så fall vil prisen per kilowattime proudsert elektrisitet kunne falle til under det halve av hva det koster å produsere en kilowattime med et gasskraftverk i dag.
- Kombinasjonen av lavere kapitalkostnad og lavere finansieringsutgifter fører til at det koster tre til fire dollarcent per kilowattime om ti til 15 år. Sammenlignet med ihvertfall det dobbelte for gass, sier Osmundsen.
Må lagre energien
En annen viktig problemstilling er misforholdet som ofte oppstår mellom produksjon og forbruk av elektrisitet. Vind- og solkraft kan ikke lagres på samme måte som for eksempel naturgass.
Etter hvert som flere produsenter knytter seg til elektrisitetsnettet og man får på plass systemer som belønner forbruk i perioder med mye ledig kapasitet, kan riktignok slike kortsiktige svingninger jevnes noe ut.
Men for å jevne ut svingningene over tid trenger man batterier.
Osmundsen mener det er tilstrekkelig bevis i dag for å kunne hevde at læringskurven for batteriproduksjon vil ha en lignende utvikling som for prouksjon av ny kapasitet for solenergi, det vil si at kostnadene vil falle med 20 prosent for hver gang kapasiteten dobles.
- Det er foreløpig for dyrt til å dekke de lange periodene, men begynner å bli konkurransedyktig for å dekke kortsiktige svingninger. Og så vil batterikostnadene etter hvert komme ned, sier Osmundsen.
Blant annet vil den kraftige fremveksten av elbiler i verden kunne hjelpe til med dette.
Kan lagres som gass
En annen løsning for å lagre både sol og vindkraft er å bruke elektrisiteten til å produsere hydrogen. Denne kan tilføres CO2 og dermed bli til en metangass som kan lagres.
- I land med naturgass vil man i første omgang få en gradvis innfasing av syntetisk produsert metan som gradvis vanner ut den fossile delen av gassinfrastrukturen.
På lengre sikt er det også mulig å tenke seg at hydrogen basert på billig energi kan brukes til å produsere syntetisk drivstoff, ifølge Scatec Solar-toppen.
- Jeg tror skiftet vi snakker om vil føre til at fossile brennstoff i løpet av en periode på 30 år vil bli redusert til en liten andel, sier Osmundsen.
Solen skinner ikke alltid
Under sitt innledningsforedrag på ONS mandag argumenterte Shell-sjef Ben van Beurden på sin side for at både fornybare og fossile energikilder sammen kan løse utfordringen rundt behovet for mer energi og reduserte utslipp av drivhusgasser.
- Vi vet alle at fornybar energi har en sentral rolle i energiskiftet. Men sol, vind og vann produserer i stor grad elektrisitet. Ofte blir elektrisitet tatt for å være den eneste formen for energi. I dag er det i det minste noen begrensninger når det gjelder å få til en bred elektrifisering, sa van Beurden.
Uten bruk av hydrokarboner er det i dag ikke formålstjenelig med langdistanseflyvninger eller tungtransport langs veiene, påpeker Shell-sjefen.
- Og for å lage råvarer som jern, stål og sement trenger man fremdeles hydrokarboner for å få til høye temperaturer. Å gjøre bygninger fullut ut avhengige av elektrisitet kan også være utfordrende, spesielt på steder der man må gå fra en vedfyrt ovn til en elektrisk komfyr.
- Og i tett befolkede områder vil man kunne oppleve det som utfordrende å basere seg på fornybar energi alene fordi solen ikke alltid skinner og vinden ikke alltid blåser - og fordi det er begrenset areal tilgjengelig for sol- og vindparker.
Han mener derfor vi må belage oss på at det kommer til å være bruk for fossilt brensel i lang tid fremover.
- Dette århundrets energilandskap vil bli et lappeteppe av fornybare ressurser og hydrokarboner.
Om kun kort tid kan regjeringen gjøre det enda vanskeligere for unge å komme inn i boligmarkedet. Og hva betyr de ultralave rentene for pensjonen din?
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
