-Ikke stirr på tårnet! Det kan skade øynene.
Han ber oss slå blikket ned der vi står i en sjø av blankpussede speil. 350.000 speil, hvert på størrelse med en garasjedør, er rettet mot tre tårn. Inne i tårnene, som er høyere enn Oslo Plaza, omgjøres varmen fra solen til damp. Dampen driver turbiner, som genererer strøm til 140.000 boliger.
Denne saken er hentet fra DNs energibilag som følger mandagens utgave av DN.
Ivanpah-anlegget i Mojaveørkenen utenfor gamblingbyen Las Vegas er både verdens første og største i sitt slag. Regningen kom på 15 milliarder kroner.
Google har satset nærmere én milliard kroner på prosjektet. Det er søkeselskapets største solinvestering hittil, men langt fra den eneste. Til dags dato har it-selskapet satset over seks milliarder på 15 ulike vind- og solprosjekter i USA. Målet? Å skape en bedre morgendag samtidig som man tjener gode penger, ifølge egen hjemmeside.
Her kan du følge alle DNs saker fra olje- og gassmessen ONS
To i ett
– Google har vært en fantastisk partner. Det forstår virkelig hva dette dreier seg, sier direktør Mitchell Samuelian.
Bak ham troner skjermer fra tak til gulv i Ivanpahs sirkelrunde kontrollrom. Ingeniørene forsøker fortsatt å finjustere anlegget.
– Dette er i realiteten to systemer i ett: et gigantisk solkraftanlegg med masse ny teknologi samt et stort kraftverk. Det gjør det svært komplekst å operere, men heldigvis blir vi bedre og bedre, sier Samuelian, som er øverste ansvarlig på Ivanpah.
65 personer jobber i dag på døgnkontinuerlig skift på anlegget som brer seg ut over et areal som er nesten to ganger større enn bydelen Frogner i Oslo. Anlegget har en installert effekt på 392 MW, større enn for eksempel kraftverket på Tyin i Sogn og Fjordane. En tredjedel av Californias kommersielle solenergi kommer i dag fra Ivanpah.
Usikker fremtid
USAs energiminister kalte anlegget et vendepunkt for USAs solindustri under åpningen i vinter. Rundt én prosent av landets kraftbehov dekkes av solkraft, men myndighetene venter at andelen vil stige kraftig fremover. Om det skyldes flere slike gigantanlegg, er likevel tvilsomt. Høy pris, begrenset overføringskapasitet og overoppfylte klimamål hos mange kraftselskaper taler mot.
– Utsiktene er blandet på kort sikt. Ordreboken har vært mer eller mindre den samme siden 2012, sier solanalytiker Cory Honeyman i GTM Research til bransjenettstedet Greentech Media.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.