Telenor var ikke interessert i å drive prosjektet videre - og derfor gikk Jon von Tetzchner og Geir Ivarsøy ut. Sammen startet de i 1995 nettleserselskapet Opera.
- Geir lagde kjernen, jeg lagde brukergrensesnittet, sier von Tetzchner til DN.
Torsdag denne uken er det gått 20 år, og nettleseren og mobilt internett er blitt en del av kjernen i det Telenor driver med – og i livene våre.
- Fikk man valget mellom nettleser og bil tror jeg mange, særlig yngre, ville valgt nettleseren, sier teknologidirektør Håkon Wium Lie.
Han ble ansatt som nummer ti i 1998. I dag har selskapet nesten 1500 ansatte.
Merkelig forretningsplan
Det er mange som har vært skeptiske til Opera opp gjennom historien. Noen har fått litt rett.
- Time magazine skrev i 2001 at vi hadde én av de merkeligste forretningsplanene i internettets historie, sier Wium Lie.
Opera krevde på den tiden penger for sin nettleser, mens konkurrentene var gratis.
- De hadde rett, for så vidt – vi sluttet å ta betalt av brukerne relativt fort, sier han.
Opera kuttet til slutt ut sin betalingsversjon, og satset heller på å tjene penger på å integrere Googles søketjeneste i nettleseren. Dette gjorde midlertidig skade på kvartalsresultatene, men ga en ny inntektsstrøm som fremdeles er viktig for selskapet.
Eide markedet
Opp gjennom selskapets historie har det vært flere slike skifter.
Gamle inntektsstrømmer har skrumpet og selskapet har måttet finne nye. Rundt år 2000 fant de et nytt marked, og gikk fra pc til mobiltelefon.
Med Nokia og Ericsson i nabolaget var selskapet godt posisjonert med sin nettleser, som kunne fungere på svært enkle mobiler.
- Da eide vi internettmarkedet på mobil, som var ganske nær null, men vi hadde hele, sier Wium Lie, med en latter.
De fikk lisensinntekter for hver solgte mobil, og inntektene vokste i takt med markedet. Men så inntraff katastrofen: Nokia varslet at de ville lage sin egen nettleser og droppet Opera fra sin flaggskipserie.
Nye partnere
Operas svar var å fri til mobiloperatørene, og tilby dem egne tilpassede installasjoner av Opera på deres mobiler.
- Det var et markant skifte. Vi så at operatørene tok kontroll over mobilene, og det er en maktkamp mellom operatørene og utstyrsleverandørene, sier Wium Lie.
Opera fridde også direkte til brukerne, med mobilnettleseren Opera mini. Den har gitt dem 250 millioner brukere. Deres gamle virksomhet innen pc-nettlesere er nå svært liten i forhold.
- Dere er også blitt beskrevet som «et selskap uten forretningsmodell»?
- Det har dukket opp muligheter, og vi har vært gangske dynamiske. Det er en styrke ikke en svakhet å ikke låse seg til én forretningsplan, sier Wium Lie.
Må fornye seg konstant
De siste årene har de gjort flere oppkjøp, og tatt store skritt inn i markedet for mobilreklame.
Dette har gitt dem et nytt ben å stå på, men foreløpig jobber hvert ben ganske separat - de har reklamevirksomhet i vestlige land og den store massen av nettleserbrukere i land med mindre utviklet reklamemarked på mobil. Målet er å skape samspill.
- Spørsmålet er hvor store penger det er i reklame i disse markedene om to år, sier Opera-sjef Lars Boilesen til DN.
Opera har i år gått på to resultatsmeller, knyttet til ulike deler av reklamevirksomheten. Boilesen understreker at selskapet hele tiden må videreutvikle seg.
- Vi må hele tiden innovere og eksekvere. Det var vi kanskje ikke gode nok til dette kvartalet, sier Boilesen, som selv ble ansatt i Opera for 16 år siden.
Opera er for tiden gjenstand for "strategisk interesse" fra flere selskaper, les mer:
- Kan ha veldig stor verdi for andre (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.