Alle boligeiere i Norge skal ha fått det i posten: Skjemaet der du skal oppgi "opplysninger for beregning av ny likningsverdi for boligeiendommer".
Førstkommende fredag, 15. oktober, går fristen ut for å rapportere inn opplysningene Skatteetaten ber om.
Etaten har forsøkt å gjøre det enklest mulig for oss, ved å forhåndsutfylle de fleste opplysningene: Adresse, kommunenummer, bolignummer, boligtype og opprinnelig byggeår, for å nevne noe. I utgangspunktet skal du dermed slippe unna med å fylle ut kun én opplysning selv: Hvor mange kvadrat boareal boligen din er.
Og takk for det.
Eller?
Et ukjent antall boligeiere, det er trolig minst tale om «noen tusen», har fått fylt inn feil opprinnelig byggeår i skjemaet. Dersom ikke du oppdager og retter feilen, kan det føre til at boligen din får høyere likningsverdi enn den egentlig skal ha.
Høyere boligverdi høres kanskje fint ut, men i denne sammenheng er det kun en teoretisk verdi som danner basis for beregning av din formue - og dermed muligens din formueskatt.
150.000 "mer verdt"
I ett skjema står det for ekseempel at boligens opprinnelige byggeår er 1993. Men blokken på Etterstad i Oslo ble i virkeligheten bygget i 1952.
Fordi verdien av nyere bygninger som regel er høyere enn eldre bygninger, øker denne konkrete leilighetens beregnede markedsverdi med over 150.000 kroner som følge av årstallsfeilen.
Ligningsverdien beregnes i dag som 25 prosent av markedsverdi, og denne øker dermed med drøyt 38.000 kroner i dette tilfellet. Det er 38.000 kroner boligeieren risikerer å måtte betale formueskatt av.
Når DN.no tar kontakt med Skatteetaten for en forkl#229 på feilen som er avdekket, viser de til at byggeåret for boligen kommer fra eiendomsregisteret i kommunen. At denne opplysningen kan være helt feil, er fullstendig ukjent for Skatteetaten, opplyser de.
23. november 1993
Men i Oslo kommune bruker ikke informasjonsrådgiver Atle Jan Larsen i Plan- og bygningsetaten lang tid på å slå fast at årstallet er feil. Og han tror han har også en forkl#229:
- På begynnelsen av nittitallet igangsatte Statens Kartverk et prosjekt for registrering av bygg som ikke var registrert i det såkalte GAB-registeret. Dette omfattet noen tusen bygninger i Oslo og denne leiligheten er en av disse. Datoen 23.11.93 går altså igjen på alle disse bygningene, opplyser Larsen til DN.no.
I Statens Kartverk bekrefter de at feilregistreringen av byggeåret på boligen i Oslo trolig skriver seg tilbake til prosjektet fra begynnelsen på 90-tallet.
- Prosjektet gikk ut på å etterregistrere gamle bygg oppført før 1983, slik at Norge skulle få et komplett bygningsregister. Det var ikke krav om at byggeår skulle registreres, opplyser informasjonssjef Åge Hadler i Statens Kartverk til DN.no.
Vet ikke hvor mange
Man skjønner likevel ikke hvordan kommunene har bommet på registreringen av bygningens byggeår.
- Det som registreres er tidspunkt for rammetillatelse, igangsettingstillatelse og ferdigattest. Av dette kan man selvsagt utlede byggeår. Hvorfor det er registrert feil informasjon om byggeår på de bygningene som det her er snakk om i Oslo, ønsker vi ikke å spekulere i. Dette har ikke vært en kjent problemstilling for oss tidligere, opplyser Hadler.
Statens Kartverk mener de ikke har grunnlag for å si noe om hvor mange boliger på landsbasis det kan være som står oppført med feil årstall i kommunenes boligregistre.
- Dette er ikke mulig å finne ut av uten å gå igjennom informasjonen knyttet til hver enkelt bolig.
Men det er altså "noen tusen i Oslo", og DN.no har også kjennskap til at det er oppdaget tilsvarende feil i Gjerdrum kommune i Akershus.
- Må oppdage og rette selv
Tilbake i Skatteetaten er overraskelsen over opplysningene DN.no har avdekket fortsatt stor. Men nå har også bekymringen meldt seg.
- Det er vanskelig å si hvor alvorlig denne feilen er, men det er ikke heldig, sier Kenneth Andreassen, seniorrådgiver i Skattedirektoratet.
Så lenge ikke omfanget av feilen er klarlagt, kan det ikke utelukkes at man må sende ut skjemaer på nytt, opplyser Andreassen.
- Hvis det viser seg at dette er en stor feil, må man se på det, sier Andreassen.
Skatteetatens seniorrådgiver er imidlertid nøye med å understreke at dette er en feil den enkelte kan og bør oppdage og rette selv.
- Det er opptil folk selv å oppdage den. Derfor fører vi opp årstallet på skjemaet, med et eget felt der vi oppfordrer til å kontrollere og rette årstallet, sier Andreassen.
Han innrømmer imidlertid at mange kan komme til å sende inn skjemaet uten at feilen oppdages. Men det trenger ikke bety noe når alt kommer til alt, mener han.
- Det vil også komme frem på selvangivelsen, og da vil du få en ny mulighet til å rette det. Og vi skal ikke være vanskelige der, om folk kommer og påpeker feilen senere, beroliger Skatteetatens mann.
Diskutér saken under.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.