Konsernsjef Leif Inge Nordhammer i Salmar er positivt til mer fleksibel biomasseordning i oppdrettsnæringen. Han tror imidlertid det kun vil gi en svært begrenset effekt på produksjonsveksten.

Departementet kunngjorde torsdag at de vil tilby økt fleksibilitet ved at taket for hvor mye fisk som kan stå i sjøen økes i den beste tilvekstperioden. Til gjengjeld kan den senkes i resten av året.

- Jeg synes dette er positivt og vi vil ikke utelukke at vi vil benytte oss av denne muligheten, sier han til TDN Finans.

Han mener det viktigste ved vedtaket er at mer fleksible biomassegrenser kan gi jevnere produksjon utover vinteren. Det er ofte mangel på laks på bearbeidingsanleggene i denne perioden.

- Det er viktig å ha tilgjengelig nok laks om vinteren og tidlig på året med tanke på bearbeiding, så fleksibilitet er et stikkord, sier han.

Nordhammer sier det er vanskelig å uttale seg sikkert om hvorvidt vedtaket føre til økt lakseproduksjon.

- Jeg er usikker på om det fører til mer vekst. Det blir i så fall veldig begrenset, sier han.

- Analytikerne tror dette kan føre til vekst på fem prosent eller mer. Er det for mye?

- Jeg tror veksten blir begrenset, men om fem prosent er begrenset eller ikke vil jeg ikke uttale meg om, sier han.

Ordningen tilbys mot et vederlag på 1,5 millioner kroner per tillatelse. Nordhammer sier at dette var overraskende.

- Det var litt uventet at den kom. Men vi må se på helheten i det. For oss, som har 100 konsesjoner, vil være innebære 150 millioner kroner hvis vi skal ha denne ordningen for hele selskapet, sier Nordhammer.

- Er den prisen innenfor hva dere synes er akseptabelt?

- Hva som er akseptabelt eller ikke vil jeg ikke kommentere, men det var i hvert fall uventet, sier han.

Alf-Helge Aarskog, Marine Harvest.
Alf-Helge Aarskog, Marine Harvest. (Foto: Elin Høyland)

Konsernsjef Alf-Helge Aarskog i Marine Harvest tror i verste fall Nærings- og fiskeridepartementets tiltak kan føre til negativ vekst.

Målet er blant annet å øke lakseoppdrettsproduksjonen, men Aarskog er ikke sikker på om dette blir tilfellet.

- Det vil i alle fall ikke skape vekst i 2016, heller det motsatte, fordi for oppdrettere i noen tilfeller vil utsette slaktingen til 2017, sier Aarskog til TDN Finans.

Han åpner imidlertid for at ordningen på sikt kan skape vekst hvis man har kontroll på lakselus.

- Men fører det til mer lus, vil det samtidig virke mot sin hensikt. Det er vanskelig å ta stilling til effekten i dag. Vi vil vite mer om dette ved fristen og etter at ordningen har virket litt, sier han.

Aarskog er skeptisk til ordningen og viser til at den trolig fører til at mengden fisk i sjøen øker på den delen av året hvor luseproblemene er størst, det vil si om høsten.

- Det er ikke veldig heldig, og det hadde vært greit å se om virkemidlene vi har til rådighet mot lus i år faktisk fungerer før man innfører en slik ordning. Ved at fisken står lengre i anleggene, er det dessuten en mulighet for å dra med seg resistent lus lengre. Det er ikke bra for miljøet, sier Aarskog.

Mer fleksible biomassegrenser kan innebære at man kan ha en jevnere produksjon utover vinteren, når det ofte ikke er nok laks på bearbeidingsanleggene. Aarskog understreker at selskapet i utgangspunktet er positive til dette. Samtidig mener han dette kan også gjøres i dag, ved god planlegging av produksjonen og kontroll på lus.

- Problemet er at i verste fall gir dette vedtaket mer lus og da vil det ikke hjelpe med økt fleksibilitet. Grunnen til at det var lite fisk i vår skyldes ikke biomassegrensene, men tidlig utslakting i fjor høst som følge av luseproblemer, sier Aarskog.

Aarskog utelukker likevel ikke å melde seg på ordningen, men at det vil avhenge av lusesituasjonen utover sommeren.

- Vi vil vurdere dette ved fristen 1. september. Vi har noen områder hvor vi ikke hatt luseutfordirnger, som i Agder, og der er det mulig å bruke et slikt system. I andre områder er det fordi tidlig å si noe om, sier han.

Følg markedet på DN Investor

Les også: - Jeg blir helt matt, altså. Fadderullan.

Laksesmell på børsen

Slipper fri lakseoppdretterne (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Se DNtv:
- Vi trenger en modig visjon for hele dette landet. Ikke bare for de rike, men for hver og en av oss
Blir hun Storbritannias neste statsminister? Innenriksminister Theresa May har formelt erklært seg som kandidat til å etterfølge David Cameron som leder av De Konservative og statsminister i Storbritannia.
01:04
Publisert:

Cameron: - Jeg angrer ikke på folkeavstemningen
Storbritannias statsminister David Cameron angrer ikke på folkeavstemningen som endte i nei til EU og kaos i Europa. Det sa han på en pressekonferanse tirsdag kveld etter det siste toppmøtet hans i EU.
00:51
Publisert: