Onsdag la Ewos frem sin rapport om selskapets bærekraft, som viser at miljøbevegelsen og forbrukere er bekymret for at soyabønner i fiskefôret til oppdrettslaks kan føre til nedhugging av regnskogen i Amazonas.
–Soyaprotein-konsentrat fra Brasil fortsetter å være et område våre interessenter (stakeholders) er bekymret for. Bekymringene er knyttet til soya og avskoging i Amazonas», skriver Ewos, som er en av verdens største produsenter av laksefôr.
Innførte strengere regler
Ewos innførte nylig strengere regler for kjøp av soyaproteiner fra Brasil til laksefôret. I fjor kjøpte selskapet en fjerdedel av soyaen uten sertifikater, mens det i år kun kjøper sertifisert soya.
- For soyaen i fôret bruker vi kun sertifiserte produsenter for å sikre at soyaen er dyrket på en bærekraftig måte og at vår bruk av soya ikke bidrar til nedhugging av regnskogen, sier Einar Wathne.
Han er administrerende direktør i Ewos, som ble kjøpt opp av amerikanske Cargill i fjor høst. Ewos selger hvert år fôr til 150 millioner oppdrettslaks, og tar selv opp problemet i sin årlige rapport om bærekraft. Selv om selskapet fremover kun bruker sertifisert soya, innrømmer Wathne at han ikke kan garantere at soyaen de bruker er bærekraftig produsert.
– Vi jobber sammen med miljøorganisasjonene. Vi stiller krav til at produsenten legger hensyn til bærekraft til grunn for måten de produserer soya på, sier Wathne.
– Kan du garantere at dere bare bruker soya som er dyrket på en bærekraftig måte og ikke skader regnskogen?
– Det å utstede garantier er alltid skummelt. Det jeg kan garantere er at vi gjør alt vi kan for å få tak i soya med den beste sertifiseringen som er tilgjengelig på markedet, sier Wathne.
Kritisk
- Det er en kjempeutfordring at vi ikke vet hvor soyaen er produsert. Vi vet ikke om soyaen i fôret har ført til hogst av regnskog, forurensning eller skadet urfolks områder, sier Anne Leifsdatter Grønlund, fagrådgiver på soya og seniorrådgiver i Regnskogfondet.
Hun er kritisk til at norske oppdrettere i økende grad bruker laksefôr med soya fra Brasil.
Grønlund sier den sertifiseringsordningen som er mest brukt av norske aktører er helt lukket uten mulighet for innsyn eller kontroll, og mener oppdrettsnæringens bruk av soya er «et stort problem».
- Det er ikke mulig for forbrukerne å finne ut hvor soyaen kommer fra, og ingen åpenhet om det i bransjen. Selv verstingbransjen palmeolje har etter hvert større åpenhet enn soyabransjen, sier Grønlund, som mener folk som kjøper oppdrettslaks bør stille noen kritiske spørsmål.
- Forbrukerne bør være bevisst på hva de spiser og kreve informasjon om hvordan maten er produsert. Har den spist soya? Er denne dyrket på avskoget regnskog? Har soyaproduksjonen fordrevet urfolk? Har sprøytemidlene forgiftet folks drikkevann?, sier Grønlund.
- Det er viktig at kriteriene for å bli sertifisert er strenge nok, at kontrollorganene er uavhengige og at ordningen er åpen og transparent. Hvis verken bransjen eller sertifiseringsordningen er åpen, er det ikke mulig å vite hvor og hvordan soyaen er produsert, sier Grønlund.
Administrerende direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge sier næringen jobber for bærekraftige ingredienser i fiskefôret gjennom den europeiske fiskefôrforeningen FEFAC.
- Vi vil ha gode standarder som sertifiserer nok soyaproteiner til at vi kan opprettholde produksjonen. Blir kravene for strenge blir tilgangen på sertifisert soya så knapp at alternativet er å ikke sertifisere, sier Ystmark, som mener for strenge miljøstandarder ikke lykkes med å bli viktige i handelen.
Mindre fisk
Oppdrettsnæringen ble i mange år kritisert for å bruke et fiskefôr basert på villfisk, der næringen brukte mer enn et kilo villfisk for å produsere et kilo oppdrettslaks. Ewos har de siste ti årene halvert andelen fisk i fôret til en fjerdedel fisk, noe som i fjor førte til at Ewos sine kunder globalt for første gang brukte mindre enn et kilo marint råstoff på å produsere en kilo laks.
- Dette er viktig for næringens renommé. Oppdrett skal ikke tømme havet. Det marine råstoffet er en begrenset ressurs. Oppdrettsnæringen kan ikke vokse om den baserer seg på fòr laget på marint råstoff, sier Wathne.
Samtidig har økt andel planter i laksematen ført til økt bruk av soya fra Brasil. Soyaproduksjonen i Brasil er nesten seksdoblet på de siste tjuefem årene, og har ført til kraftig avskoging. På 25 år har 137.000 kvadratkilometer regnskog i Mato Grosso i Amazonasområdet blitt ødelagt.
- Det er en utfordring at norsk lakseoppdrett beslaglegger jordbruksareal i Brasil. Jo mer etterspørselen etter soya øker, jo mer landareal beslaglegges og desto større er sannsnyligheten for at nye områder i regnskogen hugges ned. Derfor må den totale etterspørselen etter soya holdes nede, mener Grønlund.
Wathne mener det er bra at forbrukerne stiller krav til Ewos, og at Ewos med sine rapporter om bærekraft går foran i Carghill. Ifølge Wathne fører kjøpernes krav til bærekraft og sporbarhet til bedre kvalitet på oppdrettslaksen.
- Forbrukerne er mer og mer opptatt av at maten er sunn og bærekraftig produsert. Vi ønsker å være transparente. Vi legger frem hvor råstoffet til fôret kommer fra. Vi har full åpenhet om hvor fisken er fanget og hvor soyaen til fôret er dyrket, sier Wathne.
- Blir fisken grønnsak når laksefôret blir mer og mer basert på planter?
- Det gjør den ikke. Ingen dyr blir grønnsaker selv om de fôres med grønnsaker, sier Wathne, som sier selskapet har dokumentert at laksen smaker det samme uavhengig om det er mer eller mindre planter i fiskefôret.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.