Kitzbühel, Østerrike: Den jevne suv-kjøper rundt i verden aner ikke hvor mye arbeid Mercedes har lagt inn i utviklingen av sin M-klasse. Da den kom, i 1997, var den en trendsetter som satte standarden og institusjonaliserte børstraktoren som et velferdsgode for den rike middelklassen over den vestlige verden.
Utfordringen for Mercedes, var at noen smarte hoder i ledelsen mente det var lurt å legge produksjonen til USA. Det har kostet tyskerne en smule hodebry, for å si det forsiktig. Det USA hadde å tilby, var stabil og billig arbeidskraft helt uten fagforeninger, men med en bilkompetanse som ikke hadde utviklet seg siden T-Ford ble lansert. De første årene var kvaliteten fra M-klasse-fabrikken i USA så dårlig at halve Stuttgart ble flyttet over for å få orden på sakene. Det har resultert i en stor tysk diaspora i Alabama, og at alle deler som er mer komplekse enn vindusviskere, nå lages i Europa for så å bli sendt til Alabama for montering, selvfølgelig under oppsyn av de nevnte tyskerne.
Tilbake har Mercedes fått god tilgang på et digert suv-marked i USA, samt god valutasikring, noe Mercedes har tjent godt på med den lave dollarkursen. Med tredje generasjon M-klasse, er også kvaliteten tilsynelatende veldig bra.
Mercedes’ portefølje kan grovt sett deles i to. Alt under 500.000–600.000 kroner er greie, ordinære biler. Alt over, er veldig bra biler. Dikotomien her er slående. Jo tidligere i alfabetet, desto dårligere bil. I så måte er M-klasse en veldig bra bil. DN kjørte to forskjellige dieselversjoner, der det selvfølgelig var artigst med seks sylindre. Men at en liten firesylindret dieselmotor er bortimot tilstrekkelig, overrasker selv oss aller mest fordomsfulle.
Det mest sjokkerende under DNs test i Østerrike, var likevel runden i terrenget. Som vanlig skreddersyr bilprodusentene offroadbaner for at bilene skal greie å kjøre over noen hull og vise at den kan stå på tre hjul. Utruster man M-klasse med offroadpakken, får man en terrengmaskin som overgår dette. Sannsynligvis er det bare den gamle Mercedes G-wagen, et par Land Rovere og muligens VW Touareg som kan matche M-klasse. Så lenge det er friksjon, er det nesten ikke grenser for hvor man kan kjøre med M-klasse, til tross for ta bilen bare har én sperre. Imponerende.
På veien er det heller ikke ille å ferdes, selv med den minste motoren. Selvfølgelig er det jo helt forkastelig at det per i dag ennå ikke er en eneste V8-motor å finne i denne bilen, men det kommer når som helst. I USA er det jo umulig å selge noe annet, og selvfølgelig vil det komme en supersporstversjon fra AMG som nok vil ha V8.
Nye M-klasse har fått et nytt antikrengesystem som muligens gjør bilen bedre på landeveien. Alt dette koster selvfølgelig masse penger. Skal man ha offroadpakke og antikrengesystem, må man krafse frem 100.000 kroner ekstra. Og det før man begynner å vurdere klimaanlegg, radio og navigasjon. Trøsten er at med den minste motoren, er ikke bilen avskrekkende dyr.
Innvendig er det klassiske Mercedes-linjer og veldig god plass. Komforten er topp i fire av fem seter, og interiørkvaliteten er bra. Valgmulighetene er store på alle materialer i kupeen, det være seg treimitasjon, karbon og metall, til forskjellige stoff- og lærkombinasjoner. Interessant er det også at tyskerne kan tilby «man made leather» på M-klasse.
Utvendig har M utviklet seg til å bli et beist av en bil, ikke ulik storebror GL. Og her er det største ankepunktet. Forrige generasjon er faktisk finere, flottere og mer elegant.
Saldoen blir at bilen nok er vel så god som sine konkurrenter, og at de ekstreme kjøreegenskapene i terreng, og til en viss grad på veien, gjør denne til bortimot et perfekt kompromiss hvis man først skal ha en suv. Ankepunktet er eksteriøret. Som DDRs store housestjerne, filosof og kritiker av det vestlige forbrukersamfunnet, Scooter, ville sagt det:
«It’s nice zu be important, but it’s more important zu be nice».
Store bilder:
Les Mercedes-tester:
Mercedes B-klasse:
Uferdig gjærbakst
Mercedes C-klasse:
Mer komplett Merce
Mercedes CL:
Den siste ekte Mercedes
Mercedes CLS:
Øverst fra fruktfatet
Mercedes E-klasse:
Ja takk, begge deler
Mercedes Geländewagen:
Bloddopet børstraktor
Mercedes GL:
Supersize me
Mercedes GLK:
En orgie i vinkler
Mercedes R-klasse:
Sivilisasjonskollisjon
Mercedes S-klasse:
Selvmotsigelsen
Mercedes SLK:
Svært Likandes Kjøremaskin
Mercedes SLR:
Klar for museum
Mercedes SLS AMG:
Das Beste
Les flere biltester her. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.