I en rykende fersk rapport har konsulentselskapet Deloitte sammenlignet kostnadene ved oppsigelse i 31 europeiske land.
Rapporten tar utgangspunkt i oppsigelser fra arbeidsgiver og viser at alder og ansiennitet er det som påvirker kostnadsbildet i de fleste land.
Dyrest er oppsigelsene uten saklig grunn.
– Hvis bedriften ikke har saklig grunn, eller har slurvet med prosesser og formalia, kan ofte kostnaden dobles eller tredobles som følge av erstatningskrav for økonomisk og ikke-økonomisk tap, sier advokat Gro Forsdal Helvik i Deloitte.
Så mye koster det
Selv om stillingsvernet står sterkt i norsk rett, havner ikke Norge på listen over land med de dyreste saklige oppsigelsene.
Disse finner sted i Italia, Sverige, Belgia, Irland, Luxemburg og Frankrike, ifølge undersøkelsen.
I Norge vil oppsigelse av en 49-åring med 11 års ansiennitet og årslønn på drøyt én million kroner estimeres til omlag 450.000 kroner inklusive arbeidsgiveravgift, som tilsvarer lønn i oppsigelsestid.
En oppsigelse uten saklig grunn vil koste over dobbelt så mye.
– Dette er uten at arbeidsgiver får arbeidstakers arbeidsinnsats som gjenytelse, og uten at man har inkludert eventuelle advokatutgifter og all den tiden og resursene et selskap må bruke på tvistesaker med ansatte, kommenterer Helvik.
Aller dyrest er det å si opp ansatte i Sverige uten en saklig grunn. Her må arbeidsgiver ut med 110.000 euro, tilsvarende over 960.000 kroner.
– I Sverige utbetales høye erstatningsbeløp ved usaklige oppsigelser. I tillegg er den svenske arbeidsgiveravgift mellom 31 og 32 prosent, til sammenligning med norsk arbeidsgiveravgift på 14,1 prosent, forklarer Helvik.
Dyre sluttvederlag
Sluttvederlag er en annen faktor som skyver oppsigelseskostnadene oppover. Slike ordninger er enten fastsatt i lov eller i tariffavtaler. Oppsigelsestiden i Norge er ikke spesielt lav, mener Helvik.
- Det kan se ut som om disse ordningene kan gi store utslag for de totale kostnadene til arbeidsgiver. I tillegg vil arbeidstaker ofte utføre arbeid i oppsigelsestiden, slik at lønn i oppsigelsestid i prinsippet innebærer en verdi for bedriften, i motsetning til rene sluttvederlagsordninger, mener Helvik.
Undervurderer kostnaden
Fagansvarlig for HR Henrik Øhrn i HR Norge er ikke særlig overrasket over resultatet i undersøkelsen.
- I Benelux-landene kan du sies opp på dagen, bare du får penger, sier han til DN.
Øhrn har forsket på kostnadene som påløper når en bedrift mister ansatte og må ansette nye. Hans inntrykk er at norske arbeidsgivere undervurderer disse kostnadene «enormt» og glemmer effektivitetstapet.
- En leder kan kanskje oppleve at i visse tilfeller er lønnsomt for bedriften at en person slutter. Men den som velger å slutte eller blir sagt opp, vil sannsynligvis jobbe med en lavere kvalitet de siste månedene. Vedkommende får full lønn i oppsigelsesperioden, men jobber kanskje bare tilsvarende 80 prosent av full innsats, sier Øhrn.
Skal bedriften i tillegg skal ansette en ny person, vil ytterligere aktivitetstap være realiteten.
- En nyansatt presterer ikke hundre prosent fra dag én, det går kanskje 8-9 måneder hvor det vil være et effektivitetstap. Arbeidsgiver betaler full lønn, men får 70-80 prosent effekt, forklarer Øhrn.
For bedrifter som opplever å ha gjort en feilansettelse, kan det ifølge HR-forskeren ofte være mer økonomisk for bedriften å ta tak i problemet for å løse det med opplæring eller oppfølgning, fremfor å si opp vedkommende og ansette en ny.
- Det å ha lekkasjer i form av at folk slutter og man ansette nye, vil være et stort effektivitetstap i kroner og øre. Da er det veldig mye mer lønnsomt å gjøre noe med problemet.
Se også:
Lederrollen kan trenes på:
Hodejegernes råd til jobbjakten: - Ikke farlig å gå arbeidsledig