Kontroll på forbruket, forventninger om bedre lønn, bedre matvarepriser og gode rentebetingelser er med på å gjøre at en av tre tror de vil få bedre økonomi framover.

Torsdag publiserer Statistisk sentralbyrå (SSB) oppdaterte prognoser for norsk økonomi. I den forbindelse presenterer DNB og Sparebanken Vest undersøkelser fra Ipsos MMI og Respons Analyse om norske forbrukeres forbruks- og spareplaner fremover.

Nærmere en av tre tror altså deres personlige økonomi blir bedre det neste året. Dette er omtrent samme andel som for et halvt år siden. Særlig de yngre og lavtlønnede tror de vil få mer å rutte med, mens de over 40 år i hovedsak tror på uendret økonomi.

– Jeg forstår godt at vi er optimistiske i henhold til vår egen privatøkonomi. Det er ingen mørke skyer som truer, sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB til NTB.

Sparer og bufrer

Tross optimisme råder også fornuften. Ifølge Sparebanken Vest sparer tre av fire regelmessig, enten det er kortsiktig sparing til reiser og innkjøp eller mer på lengre sikt, til pensjon eller boligkjøp. Vi sparer enda mange allerede har spart opp til det de vil ha og betalt ned gjeld. SSBs forrige tall viste at spareraten økte til 9,4 prosent i første kvartal i år fra 9,0 prosent for i fjor. Årsakene er blant annet lav rente, generelt god økonomi og lav arbeidsledighet. Når vi har spart opp litt, fortsetter mange å legge til side penger, sånn i tilfelle rottefelle:

– Omkring halvparten sier at de sparer for å ha penger i bakhånd og i reserve, sier forbrukerøkonom i Sparebanken Vest Marianne Frønsdal.

Hun syns det er fornuftig å tenke at på godværsdager skal man spare til regnværsdager, noe Sandmæl i DNB er enig i:

– Det er viktig å tenke på at verken Norge eller din egen privatøkonomi er usårbar. Ta derfor høyde for at uventede ting kan skje. Prioriter å nedbetale gjeld, lag budsjett og bygg opp en buffer til uforutsette hendelser.

Betalingsproblem

Tallene viser at to av tre har litt penger lagt til side som en buffer, men det er ikke nødvendigvis så mye. I undersøkelsen fra Respons Analyse svarer 35 prosent at dersom det dukker opp en regning på 25.000 kroner vil de få problemer med å betale.

– Blant dem som ikke sparer er det en overvekt av personer med lav inntekt. Det er litt foruroligende ettersom det gjerne er denne gruppen som er mest sårbar når det kommer uforutsette utgifter, sier Frønsdal.

Samtidig påpeker hun at selv om flere unge og lavtlønnede ville slitt med en stor, uforutsett regning, så er de ofte i en situasjon der de ikke eier så mye, for eksempel eget hus eller bil. Da er risikoen for slike plutselige, store regninger mindre.

Frønsdal mener folk må tilpasse størrelsen på en eventuell bufferkonto etter hvilke uforutsette utgifter som kan komme:

– Leier du bolig og har få egne eiendeler, trenger du ikke fullt så mye, sier hun.

Hennes generelle råd samsvarer med rådet fra DNB:

– Spar et meget beskjedent beløp hver måned. Det vil etter hvert summere seg til en god reservekapital og gi deg den ekstra økonomiske støtputen vi alle bør ha, sier Frønsdal.

Les også: - Den største feilen en investor kan gjøre

Vis alle stillinger

 

Antallet inkassosaker øker kraftig  

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.