Av Thomas Høgebøl, leder av kommunikasjons- og techselskapet, The North Alliance.
Da Oslo Innovation Week (OIW) stengte dørene torsdag hadde 10.000 besøkende fra 30 land deltatt på 75 eventer. Norske politikere, Haakon og Mette-Marit og 110 journalister fra tungvektere som Financial Times, TechCrunch og El Pais stilte alle vel forberedt.
Det var bare en gruppe som manglet: Norske næringslivsledere.
Det var flere ganger så mange norske næringslivsledere på NHH sin høstkonferanse på ærverdige Bristol 19.oktober som under hele OIW. Noe Financial Times også merket seg «At the moment, Norway has more official think-tanks and innovation incubators than entrepreneurship and disruption», skrev finansbibelen.
Og la til: «The trouble is that Norway is too comfortable».
Best før 2016
For mens blodet ennå ikke har størknet i gatene i kriserammede Stavanger og festtalene fortsatt omhandler et grønt skifte i en oljesmurt norsk økonomi, tårner en perfekt storm seg opp over alt og alle som livnærer seg av å selge varer og tjenester her i landet.
Aldri har global handel forandret seg raskere, og aldri igjen vil den komme til å forandre seg tregere. Vi står overfor den største teknologiske forandringen i moderne tid, og om 10 år antas det at svimlende 40 prosent av verdens 500 største selskaper ikke lenger vil være blant oss. Da snakker vi om 200 av verdens dyktigste og mest innovative konserner. Videre anslås det at 2 millarder jobber vil forsvinne i samme tidsrom.
I en undersøkelse i regi av Aftenposten og Opinion svarer likevel fattige to prosent av norske næringslivsledere at de tror at teknologiutviklingen vil endre kjernevirksomheten og lønnsomheten i deres bedrift negativt. To (2!) prosent. Det er en skremmende naiv virkelighetsforståelse.
Med oljeprisen i stabilt sideleie er det en nasjonal trøst å vite at vi nordmenn har en større gullkalv enn svinnende hydrokarboner – nemlig oss selv. «Størstedelen av Norges formue er ikke oljen, men vår menneskelige kapital», heter det i lærebøkene. Men når næringslivslederne som skal høste av dette såkornet ikke innser at forretningsplanene deres gikk ut på dato den dagen milleniumsbarna fikk kredittkort, da har vi et problem.
Dødelig digitale
Den første generasjonen digitalt innfødte forbrukere – de såkalte millenials – sender nå sjokkbølger gjennom klodens kommersielle sfærer. Sprengstoffet: Et radikalt annerledes verdensbilde enn alle tidligere kundegrupper.
Millenials forventer å gjøre alt digitalt. Denne adferden er i mange bransjer en vel så stor omveltning som teknologiske innovasjoner og har rivstartet det som allerede kalles den fjerde industrielle revolusjon.
Er du blant lederne oppvokst på 50-, 60- og 70-tallet som tenker at teknologi er farlig, så treffer du faktisk spikeren på hodet: Tast «disruptiv teknologi» inn i Google og du vil garantert få litt av verdt å tenke på.
Deretter bør du gjøre som en kommunikasjonskollega sa til DN: «Jeg pusher angst inn i folka mine. Hvis man ikke frykter, så er man naiv». Og det er korrekt. De som ikke har forretningsplaner basert på digitale forbrukere, de dør. De som tror de kan beskytte bransjen sin mot framskritt? Hadet.
Førstemann til mølla
«Disruptiv» oversettes best til «forstyrrelse». Det er å ta altfor svakt i. Vi snakker masseødeleggelse av milliardverdier i sanntid. Inntil nylig hadde man tiår på å tilpasse seg endringer, nå endevendes hele sektorer i løpet av måneder.
Fellesnevneren: Fordyrende mellomledd utslettes av kundetilpasset teknologi, og det meste digitaliseres, automatiseres og globaliseres. Aksjemeglere erstattes av roboter. Taxiselskaper av Uber. Eiendomsmeglere er under ild fra Propr.
Middagen kommer i en matkasse på døra, og Vipps så var siste spikeren satt i kista til bankfilialen. Strømmetjenester undergraver musikkbransjen og TV-kanaler, og mediebransjen etterlates for å dø av annonsørene. Smellen kommer i det øyeblikket ny teknologi brukes til å snu opp ned på eksisterende forretningsområder – og da er det for sent å logge seg på.
Neste bransje ut? Byggevare, forsikring, bilutleie….
Fremtiden ankom i går
Lurer du fortsatt på hvor fort utviklingen skjer? Verdens økonomiske forum anslår at to tredjedeler av dagens førsteklassinger vil jobbe i yrker som ikke finnes i dag. Mens vi venter har drøyt 100.000 nordmenn kjøpt seg Virtual Reality-briller det strengt tatt ikke finnes noen videre bruksområder for ennå.
Selv bilselgerne - pushere av vår tids siste «touch and feel»-produkt – pådro seg tidenes nakkesleng da Tesla solgte 400.000 eksemplarer av en bilmodell kundene ennå ikke hadde sett - over nett. Fysiske butikker blir redusert til showroom mens selve salget foregår på digitale plattformer.
Spørsmålet alle må svare på er enkelt: «Hvordan passer din bedrift inn i et marked hvor digital deltakelse er eneste nøkkel til overlevelse?»
Annerledeslandet
Norges velferd er basert på ett konkurransefortrinn: At vi som nasjon skal utvikle og opprettholde så høy kompetanse at vi kan ta høye marginer på produktene og tjenestene vi leverer. Vår økonomiske suksesshistorie, fra Norsk Hydro til offshorenæringen, skyldes at vi har tatt i bruk banebrytende teknologi som har åpnet opp helt nye og lukrative forretningsområder.
Parallelt har vi i to generasjoner vært en oljenasjon. Det har fungert som en sovepute for resten av økonomien, mens våre naboland fortløpende har kastet seg over de digitale mulighetene.
Norske næringslivsledere er langt mindre opptatt av teknologi enn kollegene i andre land. Skal vi klare å skape nye arbeidsplasser og nye verdier i årene som kommer, må vi forstå bedre hva som er i ferd med å treffe oss. Sprengkraften i disruptiv innovasjon handler minst like mye om endring av menneskelig adferd som selve teknologien.
Møtet med millenials krever ikke bare teknologisk forståelse, men smartness, smidighet og evne til å tenke utenfor boksen. Og innsikt til å forstå at det ikke er små endringer på vei, men at monumentale endringer allerede har skjedd – og større skal de bli.
Les også: Gjør millioner på ullklær med norske symboler – men ullen er utenlandsk
Hør DN-podcast om vekstoppskriften: Dette kjennetegner gründerne som får til supervekst, slik går det med gasellene og dette må du gjøres for å lykkes. Gaselle-forsker Jarle Bastesen gir blant annet råd om hvordan man skal unngå gasellefellene.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.