Finansminister Siv Jensen og embetsverket i Finansdepartementet har vurdert et av de mest omstridte punktene i Oslobyrådets forslag til ny eiendomsskatt.
Mandag ettermiddag undertegnet Finansministeren brevet som avslutter på følgende måte:
"Gjennomgangen ovenfor viser at spørsmålet som reises er uavklart. Jeg finner det derfor ikke riktig av meg å ta stilling i denne konkrete saken."
Dette er konklusjonen i det skriftlige svaret fra finansminister Siv Jensen til Stortinget. Spørsmålsstiller var Høyres Nikolai Astrup som ville ha avklart om Oslo kommune har adgang til å avkorte bunnfradraget for eneboliger med utleieleilighet.
Store summer
Problemstillingen er teknisk og handler om effekten av bunnfradraget, men den endelige konklusjonen vil ha stor betydning for alle boliger med en eller flere utleiedeler. Videre vil det avgjøre hvor mye skatteinntekter Oslo kommune til slutt har anledning til å kreve inn.
Det endelige svare på spørsmålet vil kunne avgjøre om en villa i Oslo med en markedsverdi på 10 millioner kroner, som også har en utleiehybel, vil få en årlig eiendomsskatt på rundt 10.000 kroner eller slippe helt unna skatten.
Stridens kjerne omhandler hvordan forslaget til eiendomsskatt i Oslo skal praktiseres og hvordan bunnfradraget på fire millioner kroner skal håndteres for boliger som har en eller flere utleiehybler/leiligheter.
Bergen eller Oslo
Eiendomsskatteloven fastslår at alle boliger skal tilordnes et bunnfradrag, og det skal gis et bunnfradrag for hver boenhet. Det betyr at en bolig med en utleiehybel/leilighet får to bunnfradrag, bolig med to utleiedeler får tre bunnfradrag osv.
Og med Oslo kommunes planer om et bunnfradrag på fire millioner, vil det få betydelige innvirkning på skattegrunnlaget om boligeieren kan trekke fra dobbelt bunnfradrag. Dette er måten det praktiseres på i Bergen Kommune og det er denne metoden Kommunenes Sentralforbund anbefaler alle kommuner å bruke. Men det vil ikke Oslo kommune.
Kutter fradraget
Oslo kommune vil ikke la boligeiere med utleieenhet få full effekt av to bunnfradrag, men at bunnfradraget for utleieleiligheten ikke skal overstige en beregnet verdi på denne. I stedet for et enkelt system der boligen tilordnes et eller flere bunnfradrag til fratrekk på den totale boligverdien, skal det beregnes en verdi for hovedboligen og en verdi for utleieboligen.
Grunnen til at Oslobyrådet vil dette, er for å unngå at skattegrunnlaget til villaeierne krymper, og at kommunen dermed får vesentlig mindre inntekter.
Spørsmål for retten
I svaret fra Finansdepartementet går det frem at det ikke kan leses ut av loven eller forarbeider at Oslo kommune kan praktisere bunnfradrag på denne måte, men departementet vil heller ikke si at det ikke er anledning til det.
Departementet legger til grunn at det er domstolene som til slutt på ta stilling til spørsmålet. Dermed kan et eventuelt søksmål fra en boligeier som protesterer på avkortningen, få avgjørende betydning hva Oslo kommune egentlig har lov til å gjøre - og hva skjebnen til mange tusen boliger med utleiedel blir.
Finansdepartementet skriver følgende i sitt svar, undertegnet av statsråd Siv Jensen:
"Forarbeidene drøfter ikke spørsmålet om bunnfradrag kan være et annet for utleieeiendom enn ellers. Men det fremgår heller ikke uttrykkelig av forarbeidene at bunnbeløpet må være det samme for utleieeiendommen. Problemstillingen synes heller ikke å ha vært behandlet av domstolene. Jeg er imidlertid kjent med at Bergen kommune gir bunnfradrag for hver utleieleilighet i eneboliger, og med samme størrelse som for hoveddelen."
Betydelig tvil
Eirik Lae Solberg, gruppeleder i Høyres bystyregruppe, mener svaret fra Finansdepartementet viser at eiendomsskatten må utredes bedre før den kan vedtas.
-Svaret fra finansministeren reiser betydelig tvil om det er mulig å avkorte bunnfradraget slik byrådet i Oslo legger opp til. Spørsmålet er rett og slett uavklart. Det betyr at det skapes ytterligere usikkerhet om eiendomskatteopplegget til det nye byrådet.
Han mener det er for stor risiko for Oslo kommune å innføre en eiendomsskatt som senere kan vise seg å være i strid med loven.
-Det kan bety at byen i verste fall om noen år blir nødt til å betale tilbake store summer til byens boligeiere. Da må kommunen begynne å kutte i velferdstilbudet for å finansiere det, sier Eirik Lae Solberg.
Finansbyråd Robert Steen (Ap) tilbakeviser spekulasjonene om at skatten kan være ulovlig i dagens utgave av Dagens Næringsliv.
- Vi er trygge på at forslaget om å innføre en moderat eiendomsskatt slik det nå foreligger er lovlig. Vi hadde selvsagt ikke fremmet dette forslaget dersom vi var usikre på om det var lovlig. Innføring av eiendomsskatt er et politisk spørsmål. Flertall i Oslo ønsker nå å innføre en moderat eiendomsskatt som vi blant annet vil bruke til en verdig eldreomsorg og full barnehagedekning, skriver Steen i en epost til DN. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
Bård Bjerkholt: Derfor sitter Brekke trygt i Telenor
Ingen av de tre kvinnene med mest erfaring i Telenor-ledelsen skal ha blitt innkalt til intervju da selskapet ansatte ny konsernsjef. DNs kommentator Bård Bjerkholt mener Sigve Brekke overlever både det og CV-juks.
