Ideen med EU er å la et stort byråkrati i Brussel kna sammen medlemslandenes interesser til felles europeisk politikk. Er saken vrien, får ingen land det som de vil. Det kan gå vinter og år før man lirker seg frem til et kompromiss.

Igår la president José Manuel Barroso frem Europakommisjonens plan for å takle gjeldskrisen i eurolandene. Problemet er at krisen er vrien, men også akutt. Ingen har tid til å vente på at et kompromiss skal modnes.

Barroso-planen er klassisk Brussel-håndverk.

Presidenten vil gi gjelds-landene det de ber om, euroobligasjoner, altså at EU (først og fremst Tyskland) garanterer helt eller delvis for lånene som fattigere land med betalings-problemer tar opp.

Tyskland og Nederland får på sin side noe av det de har bedt om: Et regime for å overvåke at «uansvarlige land» i syd oppfører seg mer som lutheranerne i nord. Tvangen skal være frivillig, nasjonale budsjetter skal stadig vedtas av nasjonale parlamenter. Men nåde den som ikke oppfører seg.

Så enkelt er det likevel ikke.

Angela Merkel og Wolfang Schäuble, Tysklands kansler og finansminister, mener euro-obligasjoner er en dårlig idé.

De går ikke til roten av problemet, mangel på finansiell disiplin i middelhavslandene, mener tyskerne.

– Euroobligasjoner vil fjerne presset fra disse landene, sier Schäuble.

Tyskerne er ikke prinsipielt mot euroobligasjoner, men mener de må komme som et resultat av en politisk prosess, der budsjettdisiplin blir nedfelt i EU-lov.

Barroso, EU-byråkratene og lederne i de fleste andre medlemslandene, hater tanken på traktatendring. Det betyr å endre unionens «grunnlov». Alle 27 medlemsland må si ja, og flere land må sannsynligvis holde folkeavstemninger.

Det tok ti år å krangle seg frem til siste store endringen, som endte med Lisboatraktaten. Selv om dette kan gå kjappere, advarer politikere og økonomer om at pasienten – eurosamarbeidet – vil gå inn i terminalfasen før medisinen rekker frem.

På utsiden av eurosonen bidrar Storbritannias stats-minister David Cameron til ytterligere forvirring. Han vil også gjerne ha en traktatendring, men først og fremst for å få fjernet «sosialistiske» pålegg fra Brussel om felles EU-standarder for arbeidstid og -miljø.

Nervøsiteten råder, og pessimismen blant forbrukerne i EU har falt til det laveste nivå på 27 måneder, ifølge Eurostat.

Presset er mot Tyskland.

Angela Merkels kritiske kolleger peker på at problemene handler om mye mer enn offentlige sløseri. Et land som Spania har lavere gjeldsgrad enn Storbritannia, men må betale mye høyere rente for lånene sine. Økonomer frykter at for sterke nasjonale budsjettkutt, uten EU-stimulanser, vil kvele veksten og gjøre det enda mer umulig for landene å betjene gjelden sin.

Vis alle stillinger

Det bidrar også til presset mot Tyskland at problem- landene ved Middelhavet i løpet av de siste ukene har skaffet seg Mario Monti, Lucas Papademos og Mariano Rajoy som politiske ledere. De deler tyskernes syn på behov for strukturell reform og budsjettdisiplin, men ber om hjelp for å takle problemene nå.

Samtidig må både Merkel og de andre nasjonale lederne tenke på egne velgere.

Hadde EU vært mer demokratisk, og alle landene hadde gjennomført folkeavstemninger om hvordan krisen skal håndteres, ville ethvert kompromiss vært dødsdømt. Tyskerne ville sagt nei til å redde latsabbene i syd. Innbyggerne i middelhavslandene kunne vendt tommelen ned for et diktat fra Brussel. EU-samarbeidet ville sannsynligvis kjørt utfor stupet, med solid folkelig mandat.Barroso-planen vil bli drøftet på toppmøtet i Brussel 9. desember. Sannsynligheten er størst for at EU-toppene nok en gang skyver problemene foran seg, men helt sikkert er det ikke. EU-historien handler også om «umulige» kompromisser som er nådd på tidligere toppmøter, bare krisen og alvoret var stort nok. Og som Merkel sier selv: Europaunionen har aldri vært gjennom en krise så dyp som den man opplever akkurat nå.

Les også: EU-kommisjonen vil foreslå "eurobonds" (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.