De som husker to år tilbake, vil gjenkjenne noen av de advarslene vi har hørt de siste to ukene.

Forrige uke advarte sentralbanksjef Svein Gjedrem mot stigende boligpriser og belånte husholdninger.

Igår tilkjennega Finanstilsynets direktør Bjørn Skogstad Aamo den samme bekymring.

Både Skogstad Aamo og Gjedrem har som jobb å være bekymret. Men det forhindrer ikke at de noen ganger har gode grunner til å være bekymret.

Gjedrem skal i dag bestemme om han skal sette renten opp eller la være. Utviklingen i forbruk, boligpriser og gjeldsvekst tilsier at den settes opp. Utviklingen i en del eksportrettede næringer og bygg og anlegg tilsier at den holdes uendret.

Skogstad Aamos jobb er å sørge for finansiell stabilitet. En kraftig endring i boligmarkedet kan rokke ved den.

Bankene vet at de taper lite på boliglån selv om det meste går galt. Men når boligmarkedet svikter, svikter det meste annet også. Da bruker husholdningene så mye de kan på å betale ned på lån og gjøre opp for seg. De bruker dermed så lite på andre ting at resten av næringslivet får problemer. Og det taper bankene penger på.

Derfor er Skogstad Aamo bekymret.

Et boligprisfall er slett ikke utenkelig. Heller ikke et stort boligprisfall. Gjedrems gjennomgåelse av historien viser at det har vi hatt mange ganger og at boligprisfall ganske så regelmessig følger etter periode med sterk boligprisvekst. Nå har boligprisene reelt sett tredoblet seg siden bunnen i 1992. De har steget med 13 prosent siste år.

Norske husholdninger har mye gjeld sammenlignet med husholdninger i andre land. Boliglån som utgjør mer enn 80 prosent av boligens verdi, øker i omfang.

Høy skattesubsidiering av eie av bolig og mye lån til flytende rente bidrar til at aktivitet og priser i det norske boligmarkedet svinger mye, sa Gjedrem forrige uke.

Aamo mener erf#229ene fra 2008 viser at mange husholdninger er såbare for svingninger i rente- og boligmarkedet. Husholdninger som har lånt til topps og ikke tatt tilstrekkelig høyde for at boligprisen kan falle og renten øke, kan få problemer de nærmeste årene. Får tilstrekkelig mange problemer, vil de raskt spre seg til bedrifter som ikke lenger får solgt sine varer. De må si opp folk, etterspørselen faller enda mer, bedrifter legges ned og går konkurs, og da taper bankene penger.

Det er dette de to bekymrede mennene prøver å forhindre. Gjedrem vil gi kredittforetak større rolle i boligfinansieringen, han drømmer om kutt i skattefradraget på boliglån, og han prøver å overtale boliglånskundene til å gå over til fast rente.

Skogstad Aamo har lovet et rundskriv allerede i begynnelsen av mars som skal få bankene til å besinne seg. Det er først og fremst banker som låner ut mer enn boligen er verd som bekymrer ham.

Han ville ikke si noe om hva som kommer i rundskrivet, bare at det vil handle om nye retningslinjer for bankenes utlån til boligformål. I flere andre land, blant annet Italia, Tyskland, Canada og Nederland, er det regler for hvor mye bankene kan låne ut i forhold til boligens markedsverdi.

Vis alle stillinger

I internasjonale fora diskuteres det å øke kravet på egenkapital til bankene. I dag er det lavere krav til egenkapital bak boliglån enn andre typer lån, og dette diskuteres det også å gjøre noe med. Norske banker har større eksponering mot boliglån enn andre og vil derfor rammes hardere av et slikt krav. En tydeliggjøring av hva dette innebærer kan kanskje være nok til at norske banker blir forsiktigere med hvor mye de låner ut.

I så fall kan Skogstad Aamo og Gjedrem ha fått noe igjen for all bekymringen.

Les også: - Belåningsgraden er urovekkende høy

<b>Vil bremse bankenes utlån til bolig</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.