For mindre enn et halvår siden var budskapet fra Norges Bank at sommeren og høsten ville by på minst én, kanskje to, renteøkninger. Til tross for at krisen i eurosonen allerede skapte trøbbel i markedene, var budskapet fra Bankplassen at den norske renten skulle «normaliseres». Sentralbanksjef Øystein Olsen spådde en dobling av styringsrenten innen 2013.

Nå er det helt andre toner som kommer fra Norges Bank. På gårsdagens møte ble ikke bare styringsrenten holdt i ro på 2,25 prosent, sentralbanksjefen foretok også en kraftig nedjustering av den såkalte rentebanen – prognosen for hvordan styringsrenten vil utvikle seg de nærmeste årene.

Først mot slutten av neste år vil banken vurdere å sette opp renten igjen fra dagens nivå, og først i 2014 vil den nærme seg fire prosent.

Mange boliglånskunder med høye lån puster nok lettet ut. Men kanskje burde de likevel vurdere å binde renten?

De siste årene har andelen som binder renten dessuten falt og jevnt og trutt, bortsett fra et lite oppsving i den mest akutte fasen av finanskrisen høsten 2008. Den siste tellingen til Statistisk sentralbyrå viser at rundt 5,5 prosent av husholdningene har fast rente. Dersom en kun teller dem som har bundet på lengre enn fem år, er det snakk om promille.

Den viktigste forkl#229en er trolig at rentebinding stort sett har vært et tapsprosjekt de siste tyve årene og vel så det. Siden lånekundene slet med skyhøye renter på begynnelsen av 1990-tallet, har renten stort sett gått én vei og det er ned.

Hvis trenden med stadig lavere renter holder seg, vil det også i fremtiden være mest lønnsomt med flytende rente. Men det kan godt tenkes at fremtiden byr på et høyere rentenivå.

For det første kan det jo hende at ting går bra. Selv om det ikke ser videre sannsynlig ut at krisen i eurosonen skal avta med det første, er det ikke utenkelig at Europas politikere greier å kompromisse seg frem til en løsning på krisen. Da kan fort rentene, spesielt de lange rentene, som er beregningsgrunnlaget for fastrentelån, sprette i været. Hvis så skjer, kan fastrentelån gi umiddelbar gevinst, dersom lånet innløses.

Men fast rente kan også være tingen dersom det går riktig galt. Styringsrenten til Norges Bank setter ikke noe tak, men et gulv i rentemarkedet. Mange bankkunder opplever nå at renten på lånet går opp til tross for at styringsrenten ligger i ro. Den internasjonale finansuroen i eurosonen gir høyere lånekostnader for bankene, og det blir ikke kundene spart for. Den ekstra påslaget ligger naturligvis inne også i lån med fast rente, men det kan ikke bli større enn det er i dag. Den beskyttelsen har ikke den som velger flytende rente.

Det kan også være fordelaktig med fast rente fordi sentralbankene, selv i dårlige tider, kan bli nødt til å sette opp renten.

Mange økonomer, deriblant den amerikanske Harvard-økonomen Kenneth Rogoff, har markedsført en ekstra dose inflasjon som den minst smertefulle løsning på gjeldskrisen. Dersom verden ender med å inflatere bort gjelden, vil det før eller siden resultere i høyere renter. Allerede nå er det tegn til at stigende inflasjon i flere land som følge av økte råvarepriser.

Selv om prisstigningen i Norge foreløpig er beskjeden, kan det endre seg.

For dem som tror de ikke tåler en rente betydelig over dagens nivå, burde regnestykket være enkelt. Fast rente med ti års løpetid har krøpet et godt stykke ned på firetallet. Selv om renten kan gå videre ned, kan den ikke falle under null.

Oppover finnes det derimot ingen grense.

Les også: Rush for å binde renten (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.