En oljepris som ser ut til å holde seg mellom 110 og 120 dollar per fat er i utgangspunktet gode nyheter for det norske aksjemarkedet. Oljeprisen slår direkte inn på inntjeningen i Statoil og andre oljeselskaper. I tillegg er høye priser også gunstig for den store underskogen av oljeserviceselskaper som lever av aktiviteten i oljesektoren. Jo høyere priser, desto mer kan selskapene forsvare å bruke på nye investeringer.

Likevel har ikke utviklingen på Oslo Børs vært spesielt bra. Siden årsskiftet har den norske børsen steget med en drøy prosent, dårligere enn både de amerikanske børsene og flere av de europeiske.

Én grunn er trolig at frykten for at oljeprisen skal stige så mye at den bremser veksten i verdensøkonomien. Tidligere erf#229er er ikke gode. Oljekrisene på 1970-tallet falt sammen med en kraftig nedgangskonjunktur. Mange frykter at det samme kan skje igjen selv om IMF og andre prognosemakere mener verdensøkonomien har blitt bedre rustet til å hanskes med oljeprissjokk.

Investorene har imidlertid fått et annet problem i fanget: Den gunstige effekten av de høye oljeprisene spises delvis opp av en sterk krone/svak dollar.

Mens en dollar ifjor i snitt kostet seks kroner, noteres dollaren nå til 5,57 kroner. Dollaren har også svekket seg mot euro. Dersom kursen holder seg på disse nivåene, betyr det lavere inntekter, ikke bare for oljeselskaper, men også for en lang rekke andre selskaper som har inntektene i dollar, men kostnader i kroner og euro. Aluminiumsprodusenten Hydro og gjødselprodusenten Yara rammes begge av dollarfall mot kroner og euro. Det samme gjøre en haug med shippingselskaper.

Er det en sammenheng mellom den høye oljeprisen og den lave dollarkursen?

Noen mener det. Argumentet er at høye oljepriser svir først og mest i USA: Mens de fleste europeiske landene skattlegger bensin relativt hardt, og mange fremvoksende økonomier subsidierer den, slår dyrere olje rett inn på pumpeprisen i USA.

Ifølge DnB Nor Markets oljeprisanalytiker Torbjørn Kjus betyr en oppgang på 20 dollar i oljeprisen rundt 140 milliarder dollar i årlig redusert kjøpekraft for amerikanske forbrukere. Det er ikke gode nyheter i et land der privat forbruk står for over to tredeler av verdiskapingen.

Kjus har også funnet en sterk sammenheng mellom oljepris og dollarkurs det siste tiåret. Fra 2003 til 2008 steg oljeprisen fra 25 til nesten 150 dollar. I samme periode svekket dollaren seg markert målt mot en kurv av andre valutaer.

På den annen side er det flust av andre momenter som også kan forklare hvorfor dollaren svekker seg. Det gigantiske budsjettunderskuddet og en stadig større statsgjeld bidrar til økt skepsis mot den amerikanske valutaen. Dersom det amerikanske gjeldsproblemet løses med inflasjon, vil det ikke være noen genistrek å ha lommeboken full av sedler med bilde av George Washington.

Samtidig er det tegn til at EU vil gjøre det som skal til for at eurosamarbeidet overlever. Den europeiske sentralbanken (ESB) har i det siste snakket om behov for høyere renter, mens de færreste tror amerikanske Federal Reserve vil gjøre noe med renten med det første. Begge deler kan motivere flukt fra dollar til euro.

Selv om svakere dollar demper effekten av høyere oljepris, er den mulige sammenhengen mellom oljepris og dollarkurs ikke uten fordeler. Saudi-Arabia har allerede åpnet oljekranene, og mer er på vei fra andre Opec-land som Kuwait og De forenede arabiske emirater. Dersom situasjonen i Midtøsten skulle roe seg, kan dermed oljeprisen falle fort og mye.

De som nå har satset penger på oljeaksjer, får håpe det fallet blir dempet av en sterkere dollar.

Les også: - Børsen skal 20 prosent opp i år

Her er de heftigste utbytteaksjene (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.