Mer lønnsomt enn narkotika. Et illegalt marked som kan være på cirka tre milliarder kroner i Norge. Unge mennesker som ødelegges av bivirkninger og dras inn i kriminalitet. Det er noen av ingrediensene i artiklene DN har presentert de siste dagene om det norske markedet for ulovlige dopingmidler.
«For regjeringen er det en klar prioritering å bidra til en effektiv bekjempelse av doping, både innenfor og utenfor den organiserte idretten,» skrev justisminister Knut Storberget (Ap) i et svar til stortingsrepresentant André Oktay Dahl i mars 2006.
En forkl#229 på hvorfor det vokser likevel, kom i gårsdagens DN. Kripos innrømmet at politiet ikke prioriterer kampen mot dopingkriminaliteten. Storbergets «klare prioritering» finnes ikke hos det politiet han har ansvaret for.
Mens politiet har lagt dopingkriminalitet i boksen for «hvis vi har tid», har politikerne vært så bekymret for voksende dopingbruk at flere har etterlyst et utvidet forbud. I dag er import, produksjon og salg av anabole steroider forbudt. Anti-Doping Norge og Barneombudet er blant dem som vil at også kjøp, besittelse og bruk av dopingmidlene skal forbys.
Dette har vært et tema i over ti år. Et forslag om kriminalisering ble sendt på høring i 2001, men innsigelser gjorde at Justisdepartementet i 2002 satte ned en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å se om det er dokumentert noen sammenheng mellom bruk av anabole steroider og risiko for økt aggresjon og voldelig adferd. Justisminister Odd Einar Dørum (V) tolket arbeidsgruppens rapport som at svaret var nei.
«Straff bør som hovedregel ikke brukes mot skade som noen gjør på seg selv,» skrev Dørum (V) til Stortinget i 2004.
Han viste til at ifølge ekspertene var det dokumentert at lave dopingdoser ikke påvirker aggresjonsnivået. Gruppen anså det heller ikke som dokumentert noen sammenheng mellom moderate doser anabole steroider og aggressivitet.
Tre år senere brukte Storberget den samme rapporten som begrunnelse for ikke å innføre noe forbud mot besittelse og bruk av doping da straffeloven ble revidert.
«Kriminalisering av befatning med dopingmidler er ikke berettiget dersom formålet alene er å beskytte brukerens helse. En kriminalisering må i så fall begrunnes med at dopingmidler øker risikoen for vold, noe forskningen ikke underbygger,» skrev Storberget i en kronikk.
I DN i dag forteller professor Egil Haug, som satt i arbeidsgruppen, at politikerne har tolket rapporten feil. Det er ikke gjort medisinsk forskning på bruk av ulike anabole steroider samtidig, gjentatte kurer eller så høye doser som det rapporteres om i dopingsammenheng. Gjennom syv år har altså to justisministre basert politikken sin på skjev tolkning av en viktig rapport.
Storbergets statssekretær Astri Aas-Hansen varslet i 2009 at et forbud trolig kommer. Det blir et naturlig tema når helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen kommer med stortingsmelding om ruspolitikk.
Den meldingen blir et møtested for dilemmaer. Først: Dop og doping. Stoltenbergutvalget har foreslått å fjerne straff for bruk og besittelse av små kvanta narkotika. Skal det samme gjelde doping – altså at det blir forbudt å bruke, men ikke straffbart? Så: Doping og alkohol. Alkohol er tillatt både å selge og bruke, selv om en del som drikker, faktisk blir voldelige.
Når forbudet mot salg av doping ikke virker, er det ikke sikkert at det som mangler, er et forbud mot kjøp av doping. Før Storberget foreslår et nytt forbud, må han svare på om han mener politiet skal følge opp det forbudet som allerede finnes.
Det er kanskje lettere å finne en bruker eller to. Men det er tross alt bakmennene som er viktige.
Les også om dopingmafiaen: Økning på 700 prosent (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.