Da BPs globale driftsdirektør Doug Suttles sist uke stakk innom en Wahlgreens-butikk i Mobile for å kjøpe seg en tannbørste, ble han tilsnakket av en røslig kar bak seg i køen. Mannen lurte på om Suttles hadde noe med oljesølet i Mexicogulfen å gjøre, og om BP hadde tenkt å få en slutt på det. Da Suttles bekreftet dette, svarte mannen:
- Jeg håper du får en slutt på det. Jeg vil ikke at du skal søle til rekene mine. For hvis du gjør det, skal jeg komme etter og finne deg!
Truslene fra rekeelskeren i Mobile, videreformidlet av Suttles på en påfølgende presse-konferanse, er karakteristisk for stemningen blant mange amerikanere nå. De frykter å få naturen tilgriset og oppleve nedgang i fiskerier og turisme.
Diskusjonen og utslippet kommer på et maksimalt ugunstig tidspunkt for oljeindustrien. En drøy måned før hadde nemlig president Barack Obama kunngjort sitt forslag til et bredt klima- og energikompromiss: Han ville tillate olje-leting i hittil stengte områder på USAs østkyst og nord for Alaska. Slik ville han appellere til industrivennlige republikanere som lenge har brukt slagordet «Drill, Baby, Drill» i kampen for oljeåpning. Til gjengjeld ønsket Obama at republikanerne skulle gå med på en viss regulering av CO2-utslippene.
Sannsynligvis var kompromissforslaget smart ut fra hvordan amerikansk politikk så ut på det tidspunktet, for en oljepolitisk evighet siden. Nå, etter utslippet, er sjansene til et slikt kompromiss blitt små. Venstresiden og oljemotstanderne mobiliserer nemlig sterkt.
Særlig i Florida, som har relativt få oljejobber, er nå motstanden mot ytterligere oljeboring stor. Noen kaller det «not in my backyard syndrome». Det gir seg utslag i Washington D.C., der særlig senatorene Bill Nelson og Robert Menendez har tatt til orde mot Obamas foreslåtte åpning av større deler av amerikansk kontinentalsokkel for oljeleting.
Diskusjonen minner i stor grad om den norske diskusjonen om åpning av Lofoten og Vesterålen for oljeutforskning.
For den som ser ut mot Gulfen fra for eksempel Dauphin Island eller beveger seg rundt i Mississippi-deltaet, kan de kraftige reaksjonene på oljeutslippet i USA virke overraskende. Overalt stikker olje-installasjoner opp og frem. Mange amerikanere lever med oljeproduksjon tett på seg. USA er da også fortsatt verdens tredje største oljeprodusent. Men USA har lenge hatt et høyst ambivalent forhold til olje. Industrien blir sett på som skitten og lavteknologisk etter 150 år med høyst synlig og ikke alltid vakker produksjon til lands. Erf#229ene har trolig bidratt til at så store deler av amerikanske farvann ennå er stengt for oljeleting. Amerikanerne liker heller ikke de storpolitiske aspektene knyttet til sitt eget oljeforbruk, ved at de hvert år må sende summer til sine fiender i Midtøsten. På den annen side er bilistene avhengig av stoffet, og det finnes i praksis liten vilje til å redusere forbruket eller endre den amerikanske livsstilen.
Akkurat som i Norge, er det i USA mulig å anføre argumenter både for og imot oljeboring i nye områder. I praksis er det ikke sikkert ytterligere olje-boring i USA ville gjøre veldig stor forskjell. Anslagene på ressursene varierer, men det skal godt gjøres om de nye områdene inneholder mer enn en tidel av USAs olje- og gassressurser. Og selv om risikoen for oljeutslipp er tilstede, skal en huske at det er 40 år siden USAs forrige store oljeutslipp under boring til havs. Skadevirkningene er også diskutable. Sårene etter «Exxon Valdez»-utslippet i Alaska, som berørte hardt et begrenset område, er i stor grad leget ifølge enkelte rapporter. Det siste utslippet i Mexicogulfen har så langt ført til få store skader, selv om de kan komme.
Trolig er både oppsiden og nedsiden med oljeaktivitet i de nye områdene begrenset.
Problemet er at Obama kan ha mistet det ene kortet han hadde å spille for å blidgjøre republikanerne og få dem til å gå med på en bindende regulering av USAs CO2-utslipp.
Det kan fort få en større global konsekvens enn selv et stort oljeutslipp. For uten at USA forplikter seg klart til CO2-begrensninger, blir det vanskelig å få til en internasjonalt bindende klimaavtale.
Det kan være den største skaden BPs villstyrige brønn i Mexicogulfen gjør.
Jostein Løvås er DNs korrespondent i USA
Obama om oljekatastrofen - se video her:(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.