Hvordan går det dersom norsk økonomi rammes av en ny nedgangskonjunktur med et kraftigere fall i boligmarkedet? Etter alt å dømme relativt greit, ifølge en test av landets seks største banker som Norges Banks viseadministrerende direktør, Jan F. Qvigstad, la frem igår. Bankens økonomer har konstruert to scenarier der gjeldskrisen i land som Hellas og Portugal sprer seg til resten av eurosonen via banksektoren. Aksjemarkedene faller, veksten stuper og pengemarkedene tørker inn. I tillegg driver høyere oljepris kronen i været, hvilket fører til at eksportindustrien får problemer og arbeids-ledigheten øker.
I det alvorligste scenariet faller boligprisene i Norge med 35 prosent. Det er omtrent like mye som boligmarkedet falt under bankkrisen mellom 1989 og 1992.
Like fullt vil norske banker greie seg tålelig, viser beregningene fra Norges Bank. Regn-skapene vil selvsagt ikke se pene ut. Økte tap, spesielt på næringseiendom, gir negative tall i regnskapet for fire av de seks bankene. Men de fleste av dem greier seg uten påfyll av mer kapital, også når det legges til grunn nye og strengere kapitalkrav.
Norges Bank vil likevel ha strengere regler for hvor mye kapital bankene må stille bak hvert boliglån. Det høres ut som en god idé.
Norske husholdninger har usedvanlig høy risikoappetitt når de låner til kjøp av egen bolig. Ikke bare har de aller fleste flytende rente, en urovekkende høy andel oppgir - utrolig nok - at de ikke tar høyde for renteøkninger når de tar opp lån.
I tillegg har gjeldsveksten i mange år vært høy, hvilket gjør norske husholdninger sårbare. Ifølge Norges Bank hadde 12 prosent av husholdningene en gjeld på mer enn fem ganger disponibel inntekt ved utgangen av 2008.
Til tross for at mange av ingrediensene for et potensielt boligkrasj synes å være tilstede, tillater norske regler bankene å holde svært beskjeden egen-kapital når de låner ut til bolig.
Når kravene til bankenes tapsbuffer skal beregnes, teller boliglån i de største nordiske bankene bare med seks til 11 øre per utlånt krone. I Europa ligger dette tallet mellom 13 og 20 øre per krone.
Gitt et minimumskrav til egenkapital på seks prosent, betyr det at en bank kan komme unna med 0,36 prosent for de sikreste boliglånene. For et lån på en million kroner, trenger med andre ord ikke banken mer enn 3600 kroner i økt egen-kapital.
Norges Bank mener disse risikovektene bør være på høyde med det som er vanlig internasjonalt, gjerne høyere.
Den lave risikovektingen av boliglån har historiske årsaker. Tap på slike lån har vært svært beskjedne i de nordiske landene. Når banker har gått overende, har det som regel vært på grunn av utlån til næringslivet, ikke på grunn av fall i boligmarkedet. Dermed har bankene kunnet argumentere for at de ikke trenger store tapsbuffere for den delen av porteføljen som består av boliglån.
En høyere vekting av boliglån kan imidlertid være gunstig av flere grunner. For det første vil det resultere i at bankene holder mer kapital, og dermed blir mer motstandsdyktige mot kriser. For det andre kan det bidra til å bremse fremveksten av boligbobler, noe som bør være et mål i seg selv. Boliglån vil bli dyrere, både for bankene og for kundene.
Finanskrisen viste at kombinasjonen av boligbobler og lite kapital i bankene kan være en dødelig miks for verdensøkonomien. Da er det et poeng å forsøke å hindre at det skjer.
Bård Bjerkholt er kommentator i Dagens Næringsliv
bard.bjerkholt@dn.no(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.