Finansmarkedets store skrekk de siste månedene har vært at den greske gjeldssyken skulle smitte over til andre euroland. Denne uken kom tilsynelatende den offisielle bekreftelsen på at nettopp så har skjedd: Ratingbyrået Standard and Poor's nedgraderte statsgjelden til både Portugal og Spania. Ratingbyrået sendte dessuten den greske statsgjelden ned i «søppelkategorien».

OECDs øverste sjef Angel Gurria trakk overfor nyhetsbyrået Bloomberg parallellen til det dødelige Ebola-viruset: «Når du innser at du er smittet, er du nødt til å kutte av et ben for å overleve».

Uttalelsen kunne leses som en lite heldig anbefaling om å hive Hellas ut av eurosonen så fort som mulig. I det minste bygger virusmetaforen opp under en forståelse av gjeldsproblemer som noe som uunngåelig vil føre til sykdom og død for et stort antall økonomier.

Land etter land med høy gjeld vil - ettersom smitten sprer seg - oppleve at internasjonale investorer trekker ut sine penger. Dermed går rentene i været, noe som gjør gjelden enda vanskeligere å håndtere. Da er den eneste løsningen at andre land stiller opp med penger. Og det er ikke småpenger som skal til. Den greske pakken på 45 milliarder euro som EU-landene motstrebende har hostet opp til Hellas, er ikke i nærheten av det reelle behovet. Sjef for Det internasjonale pengefondet (IMF), Dominique Strauss-Kahn, var denne uken på besøk i Berlin for å forklare tyske politikere at Hellas vil trenge minst 100 milliarder euro, kanskje så mye som 120 milliarder.

På et eller annet tidspunkt vil de landene med sunne utenriksfinanser (les Tyskland) sette foten ned, og eurosamarbeidet er over.

Og hvorfor begrense seg til eurosonen? Dommedagsprofeten Nouriel Roubini tror problemene innen to-tre år vil komme til USA, som har vel så store hull i utenriksregnskapet som mange euroland.

På den annen side er det kanskje greit å huske at Ebola-viruset i virkeligheten faktisk ikke smittet så enkelt som det gjorde i Hollywood-filmen «Outbreak», der Dustin Hoffman måtte redde verden i gul astronautdrakt. For ikke å snakke om den enda mer spekulative «Ebolasyndromet».

Selv om nedgraderingene har kommet tett den siste uken, er det store forskjeller på hvor mye trøbbel landene i eurosonen egentlig er i. Spanske myndigheter rapporterte i første kvartal vekst i skatteinntektene for første gang på to år. Det er tegn på at økonomien er i ferd med å stabilisere seg. Ifølge regjeringen ligger landet på skjemaet som skal redusere budsjettunderskuddet fra rundt ti prosent inneværende år til tre prosent i 2013. Slike prognoser er ikke mulig å lage for Hellas med noen grad av troverdighet.

Portugal har større problemer, men konsekvensene av en portugisisk krise er til gjengjeld mindre. Portugal har for eksempel langt mindre statsgjeld enn Hellas. Og kanskje viktigere, en mindre andel av den er eid av europeiske banker og forsikringsselskaper.

Om finansmarkedene denne uken var rystet, er det langt igjen til panikken under krisen høsten 2008. Et tegn på det er at investorene mer enn gjerne låner ut penger til låntagere med en noe frynsete betalingshistorikk. Italia la igår ut to obligasjonslån på tilsammen 6,5 milliarder euro og opplevde solid interesse fra investorene. En bedre test på investorenes nerver kommer muligens i neste uke. Da skal Spania legge ut nye lån.

Dersom også det går i orden, kan trolig virusalarmen skrus ned et hakk. Med mindre markedene i mellomtiden er smittet av spanskesyken.

Les også: Dr. Doom: Hellas er bare toppen av isfjellet

Nedgraderer Spania (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.