Statsmininister Jens Stoltenberg og finansminister Sigbjørn Johnsen har snakket mye og alvorlig om stramme budsjetter og behovet for å bringe oljepengebruken i tråd med handlingsregelen. Men de har ikke snakket om å kutte offentlige utgifter, og det er det ingen som tror at de vil gjøre heller.

Selv om regjeringen ikke vedtar en eneste ny bevilgning, vil utgiftene på neste års statsbudsjett likevel øke med minst ni milliarder kroner. Det skyldes først og fremst den automatiske utgiftsveksten til alderspensjon, uføretrygd og kanskje sykefravær. Det er denne evinnelige utgiftsveksten som årvisst stjeler handlingsrommet fra ministrene som sitter i budsjettkonferanse på Thorbjørnrud.

Heldigvis for politikerne er det en automatisk vekst i inntektene fra skatter og avgifter også. Den er på rundt åtte milliarder kroner. Neste år får regjeringen i tillegg ekstraordinær hjelp av sin egen krisepakke. En del av krisepakken er en ordning hvor bedriftene fikk anledning til å utsette skatten. Den utsatte skatten vil gi rundt fem-seks milliarder ekstra neste år. Det betyr 13-14 milliarder i økte skatteinntekter neste år, og med en automatisk utgiftsvekst på drøyt ni, ville kanskje noen tro at det var lett å redusere underskuddet.

Men det er det ikke. Årsaken er alle de fine politiske målsettingene regjeringen allerede har kommet med. Kulturløftet, Omsorgsplan 2015, CO2-håndtering på Kårstø og Mongstad, Klimameldingen, Forsvarets langtidsplan og tiltak for barnehager, skal alle ha sitt. I tillegg kommer kommuner og helseforetak. Skulle de få en inntektsvekst på skarve én prosent, vil det bety fire milliarder kroner alene.

Og hvem har ikke hørt samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa snakke om alle problemene som skal løses ifølge Nasjonal Transportplan 2010-2019? Innværende år går det 22,5 milliarder kroner til denne planen, men regjeringen må øke bevilgningene med ytterligere 3,6 milliarder kroner i året dersom intensjonene i planen skal innfris, ifølge statsbudsjettet for 2010.

Bare dette lille blikket på noen av løftene og planene viser at de som sitter på Thorbjørnrud ikke har det lett. Det er mye som kan kalles stramme budsjetter, men økende underskudd er absolutt utenfor definisjonen.

Statsrådene kan imidlertid håpe på mer hjelp. Den er riktignok mindre konkret enn økte skatteinntekter, men ikke mindre velkommen av den grunn. Hjelpen kan komme ved at fremtiden blir lysere enn finansdepartementet tror. Det endrer beregningene for konjunkturutslagene i budsjettet og reduserer det olje- og aktivitetskorrigerte underskuddet. Siden det er dette underskuddet som skal være den forventede avkastningen på fire prosent av oljefondet, vil et mindre underskudd bringe regjeringen nærmere handlingsregelen.

Forsker Torbjørn Eika i Statistisk sentralbyrå tror det er gode muligheter for at underskuddet kommer nær handlingsregelen allerede i 2012, og det skyldes først og fremst at han har en mer optimistisk holdning til fremtiden enn Finansdepartementet.

Men selv med svært mye hjelp blir det ikke lett for regjeringen å vende tilbake til handlingsregelen. Selv om vi holder krisepakkene utenfor, har handlingsregelen skjemt bort politikere og velgere med ni milliarder kroner i friske kroner hvert år siden den ble innført i 2001. Det er det slutt på nå, og dette er den nye virkeligheten Stoltenberg og Johnsen har prøvd å forberede bortskjemte velgere og statsråder på. Det er denne virkeligheten som kan få statsråder til å gråte på Thorbjørnrud.

Les også: Tror regjeringssamarbeidet kan ryke (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.