En drøy uke etter at EU lanserte den gigantiske redningspakken for Sør-Europas dårligere betalere virker det som frykten for en europeisk kollaps er større enn noensinne. Euroen falt i helgen til det laveste nivået mot dollar på fire år.

Statistikk over globale pengestrømmer viser at skepsisen til Europas felles valuta har vært i emning en god stund. Ifølge Financial Times' ble utlendingers kjøp av amerikanske verdipapirer tredoblet fra februar til mars. Kina, som i lang tid har rynket på nesen over den skrumpende verdien av landets dollarreserver, dukket opp som nettokjøper av amerikanske verdipapirer for første gang på et halvt år. Også Storbritannia opplever rekordinteresse for statsobligasjoner, såkalte gilts.

Forkl#229ene på kapitalflukten er mildt sagt sprikende, men fellesnevneren er den europeiske krisen. Som Handelsbankens sjeføkonom Knut Anton Mork skriver i et kundebrev: «Naturligvis er det de europeiske statsfinansene som fortsetter å bekymre. Dels er det frykt for at hjelpepakkene ikke er store nok, dels at de statene det gjelder, ikke skal klare å gjennomføre de innstrammingstiltakene de lover, og dels er det frykt for at de samme innstrammingstiltakene skal gå alvorlig ut over veksten».

I tillegg har Den europeiske sentralbanken (ESB) skapt frykt hos dem som er bekymret for at et farvel med den tyske pengepolitiske tradisjonen vil føre lukt i fortapelsen. ESB-sjef Jean-Claude Trichet annonserte i forrige uke at banken ville starte med støttekjøp av statsobligasjoner, noe som kan ha bidratt til å forsterke euroskepsisen. ESB var riktignok påpasselig med å påpeke at kjøpene skulle steriliseres, med andre ord at de ikke skulle øke den totale mengden av euro som sirkulerer i økonomien, noe som på sikt kan drive prisene i været.

Men banken har åpenbart problemer med å overbevise aktørene, spesielt i Tyskland. De selger euro og kjøper gull i stedet.

Uten støttekjøpene hadde imidlertid frykten poppet ut andre steder, først og fremst i skyhøye statsrenter i Hellas og Portugal. Det ville igjen skapt større frykt blant bankene som sitter på store beholdninger av obligasjoner.

Med andre ord kan det se ut som om frykten stiger uansett hva EUs politikere gjør. Dersom landene ikke greier å stramme inn, er markedene bekymret fordi gjelden spinner ut av kontroll. Dersom landene faktisk greier å stramme inn, er markedene bekymret fordi strammere budsjetter kan kvele veksten.

Det samme gjelder Den europeiske sentralbanken. En ekspansiv pengepolitikk i tradisjonen fra amerikanske Federal Reserve ville ikke vært bra og ville ført til at markedet blir bekymret for inflasjon. Dersom den ikke gjør noe, vil markedet bekymre seg for at Europa skal få en ny bankkrise i fanget.

Uansett hva Brussel finner på, vil markedene helt sikkert finne noe å bekymre seg over. Investorer går i flokk, og nå går de i flokk ut av Europa.

Det minst bekymringsfulle i denne situasjonen er en svakere euro. Sør-Europa har et kostnadsproblem, og en svakere valutakurs vil gjøre en nødvendig tilpasning lettere fordi det vil gi et løft for eksportindustrien.

I historisk sammenheng er heller ikke euroen spesielt svak i forhold til den amerikanske valutaen. Gjennomsnittskurs mot dollar fra 1974 var 1,16 (beregnet av en sammenstilling av europeiske valutaer; euroen ble innført i 1999). Nå står den i 1,23. En eurokurs på linje med det historiske snittet ville rett og slett være en velkommen gave til landene som sliter.

Les også: Tyskland stopper udekket shortsalg

- Bekymret for at dette kanskje er "Lehman 2"

- Alt kan kollapse i morgen (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.