Da Alan Greenspan gikk av som sentralbanksjef for amerikanske Federal Reserve i 2006, ble han av flere hyllet for den lange høykonjunkturen han bidro til som sentralbanksjef. Men like etter fikk vi finanskrisen.

Nå går sentralbanksjef Svein Gjedrem av. Også han har regjert i en historisk sett imponerende høykonjunktur, og også her har det bygget seg opp faremomenter i økonomien:

* Husholdningenes gjeld i forhold til inntekt steg med 62 prosent fra Greenspan tiltrådte som sentralbanksjef i 1987, til han gikk av i 2006.

* Norske husholdningers gjeld i forhold til inntekt steg med 70 prosent fra Gjedrem tiltrådte som sentralbanksjef i 1999, til han nå går av ved årsskiftet.

* Boligprisene steg med 72 prosent mer enn konsumprisene i USA mens Greenspan var sentralbanksjef.

* I Norge steg boligprisene med 85 prosent mer enn den generelle konsumprisveksten mens Gjedrem var sentralbanksjef.

Med tanke på hvordan dette gikk i USA, er ikke tallene særlig oppløftende. Men det er to store formildende omstendigheter for Norges del. Norge har oljefondet, og politikerne har dermed midler til å stabilisere en økonomi i ubalanse. Dessuten har Norge en jevnere inntektsfordeling og bedre sosiale sikkerhetsnett for innbyggerne. Det gjør at norske husholdninger tåler høyere gjennomsnittsgjeld enn amerikanske. Hvor høy gjeld de tåler, vet vi ikke. Det avhenger av hva som skjer.

Da Norge hadde sin store bolig- og bankkrise på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet, var gjelden bare 1,5 ganger inntekten. Dengang var det høye renter som utløste krisen.

Selv om renten nå brukes til å styre inflasjonen, og ikke valutakursen som dengang, kan vi ikke basere oss på at høye renter er utryddet. Høye renter vil normalt gå sammen med gode tider, og da hjelper høy inntektsvekst husholdningene med å håndtere de økte renteutgiftene. Men vi bør ikke utelukke muligheten for at vi kan få dårlige tider og samtidig høye renter. Da inflasjonsmålet ble vedtatt i 2001, var det ingen som trodde vi skulle få en lang oppgangsperiode med lave renter. Men det er nettopp det både Norge og store deler av verden har vært gjennom. Det var den uvanlige kombinasjonen som la grunnlaget for den høye gjeldsveksten, boligboblen og finanskrisen.

Fallende boligpriser er også spesielt farlig i en økonomi der husholdningene har stor boliggjeld. Prisene kan falle både fordi renten er høy og inntektsveksten svak, eller rett og slett fordi det er bygget for mange boliger og tilbudet blir for stort.

Gjedrem er åpenbart bekymret for husholdningenes høye låneopptak. Det har han formidlet i utallige foredrag. Han har også brukt mye tid på å forklare at det ikke er hans ansvar og at problemet ikke kan løses ved hjelp av renten. Han har gjentatte ganger bedt politikerne om å skattlegge boliger hardere for å dempe låneiveren og det faremomentet husholdningenes gjeld utgjør for norsk økonomi.

Norske husholdningers høye gjeld gjør norsk økonomi sårbar. Det er en ubalanse som har bygget seg opp i Gjedrems tid som sentralbanksjef. Etter Greenspan kom finanskrisen. Etter Gjedrem kan Norge få sin krise. Men noen ganger tar det lang tid fra ubalanse bygger seg opp til de skaper ubehag.

Dessuten kan det jo gå bra også.

Les også: Dr. Doom: -Dobbeldipp i boligmarkedet (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.