Det mest imponerende ved den amerikanske økonomiprofessoren Michael Hudson er hans evne til å markedsføre seg selv. Økonomen, som også har praktisk erf#229 med pengeplasseringer på Wall Street, har visstnok vært rådgiver både for Canada, Island og Kina pluss en amerikansk presidentkandidat.
Denne uken er han i Norge på invitasjon fra Litteraturhuset, i en debattserie sponset av Utenriksdepartementet.
Han har allerede rukket innom flere aviser: I Dagsavisen svinger han «pisken over oljefondet», i Klassekampen advarer han om at Norges oljepenger går til å kjøpe «katta i sekken», og i Finansavisen råder han oss til å investere i teknologi, transport og utdannelse.
På Litteraturhuset i Oslo mandag kveld utdypet han kritikken.
I korte trekk (den er veldig lang) går kritikken ut på at investeringer i alle typer verdipapirer vil bli verdiløse i fremtiden. Hudson mener den finansielle økonomien har lite å gjøre med realøkonomien, det vil si produksjonen av varer og tjenester. Og den finansielle økonomien, der oljefondet investerer, er i ferd med å drukne i et hav av gjeld.
Et av professorens favorittargumenter er at den amerikanske pengepolitikken vil sørge for å tømme oljefondet for penger. Hvordan? Jo, ved å trykke penger har den amerikanske sentralbanken skapte en like stor formue som det norske oljefondet - og det helt gratis. Slik blir oljefondet utkonkurrert i verdens finansmarkeder. Du verden.
Riktignok kan løssluppen pengepolitikk føre til høy inflasjon, noe som kan ramme fondets beholdning av amerikanske statsobligasjoner. Det er en risiko. Men den største delen av fondet er jo faktisk investert i aksjer, som nettopp representerer eierskap til produksjonsmidler i realøkonomien. Det er pussig at Hudson som økonomiprofessor ikke ser ut til å skjønne det.
Feilslutningene og misforståelsene slutter ikke der. Ved å investere pengene i verdipapirer gjør Norge i realiteten det samme som Island og Irland, mener Hudson.
«Norge kan tape hele oljefondets beholdning på over 500 milliarder dollar hvis dere fortsetter slik. Se på Island og Irland. De foretok også dårlige veddemål og tapte», sier han i et intervju med NTB.
Dårlige veddemål? Jo, det stemmer forsåvidt når det gjelder deler av den aktive forvaltningen av fondet før finanskrisen. Men problemet på Island og Irland var fundamentalt annerledes: Begge land hadde oppblåste banksektorer - Island på grunn av bankenes ekspansjon ute, Irland på grunn av en innenlands boligboble. Da bankene gikk konk, falt økonomien i begge land utfor stupet.
Norge er mildt sagt i en annen situasjon, også dersom oljefondet skulle gå på store tap i fremtiden.
Hva vi heller burde gjøre med oljepengene?
Hudson foreslår strategiske investeringer i råvarebaserte selskaper à la Kina. Det burde vi også gjøre, men da i våre nærområder. Var det ikke en fiskeforedlingsfabrikk til salgs på Island, mon tro?
Det aller beste er imidlertid å bruke pengene innenlands, helst på investeringer i veier og annen infrastruktur. Og, målet for slike investeringer skal for all del ikke være samfunnsøkonomisk lønnsomhet, men at de «reduserer levekostnadene og øker livskvaliteten».
Dette er såpass corny at det sikkert faller i smak et stykke ut på venstresiden. Frp liker nok den biten som handler om veier.
Det er forstemmende at Litteraturhuset, som på rekordtid er blitt en av landets viktigste debattarenaer, ikke greier å spa opp en mer relevant kritikk av oljepengebruken og norsk økonomi.
Les også: - Kan tape hele oljefondet (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.